Nyttårsønsker 2010

Desember har vært en usedvanlig stille tid her på bloggen, men jeg skal forsøke å få til en verdig avslutning med noen tanker om hva jeg ønsker for neste år.

Det første ønsket er nokså åpenbart, men ikke så oppnåelig: Fred på jord. Men jeg kan jo ønske meg at små og store fredsaktivister rundt i verden får et litt hyggeligere år, og at kanskje en av dem får fredsprisen neste år.

Det andre ønsket er at Barack Obama lever opp til fredsprisen han fikk i år.

Det tredje ønsket må bli at verdens store og mektige land våger å si:"Vi bryr oss så mye om miljøet at vi innfører strenge Co2-kvoter o.l. uavhengig av hva de andre landene gjør. For vi bryr oss." Og så kan jo oljenasjonen Norge ta litt mer ansvar og bevilge mer penger til miljøfremmende tiltak i fattigere land, og i tillegg bevilge mye mer penger til forskning på alternative energikilder.

Jeg kan håpe.

Og sist, men ikke minst, ønsker jeg alle venner og blogglesere et godt nytt år! Hvem vet hva 2010 vil bringe, spesielt for den lille familien i suburbia.

En doula til alle?

Da vi bodde i New York, ble jeg introdusert for begrepet doula for første gang. En doula er en slags svangerskaps-, fødsels- og barselhjelper som følger familier gjennom hele prosessen med å få barn. De kan ha medisinsk utdannelse, men trenger ikke ha det. Men de har erfaring med svangerskap og fødsler, og kan stille opp med gode råd og hjelp underveis.

Dette har blitt veldig populært i USA, der fødsel blir mindre og mindre naturlig og mer medisinsk. Der fødes 32% av barna med hjelp av keisersnitt, og mange mener dette kan han noe med at folk ikke lenger klarer å forholde seg til de naturlige sidene ved å føde. Bruken av doula har nok kommet som et svar på den fremmedgjøringen mange kvinner føler når de møter helsesystemet. Og i hippe og høyt utdannede kretser har altså doulaer, naturlige fødsler og amming fått sin renessanse.

Nå har denne trenden kommet til Norge også, og organisasjonen Liv Laga er blant dem som sprer informasjon om doulaenes virksomhet. På websiden deres kan du også lese et intervju med en norsk doula.

Og i et samfunn der det kuttes i jordmortimer, barseldøgn på sykehus og tilgang på helsestasjon, så synes jeg det er flott at det finnes et tilbud som doula. Problemet er dessverre at tilbudet er privat og dermed bare tilgjengelig for dem med god råd. Og er jeg egentlig for at private tjenester skal erstatte det offentlige? Når ikke alle kan føde på diverse fødeloft eller har tidligere erfaring med barn eller har lett tilgang på kvinnelige slektninger med god og fornuftig erfaring, må tilbudet det selvsagt være tilgjengelig for alle.

Synes du dette eller andre ting rundt fødsel og barsel er viktig, anbefaler jeg et medlemsskap i Liv Laga. Dagens reklame!

Desember i Suomi

Jeg og Alma har vært på en liten snartur i Helsinki sammen med mormor.

Orava by winter. Det fristet ikke akkurat å hoppe ut i vannet, men vi skulle tatt oss tid til å varme opp badstuen.



Naboens hester var heldigvis ute:



Alma beundrer julevinduet på Stockmann. Musikk og figurer som beveget seg var stas!