Samoas

Ingen over, ingen ved siden.
Samoas er den beste Girl Scout Cookien.

Og så får man bare tak i den en gang i året.

Men jeg visste råd og googlet etter oppskrifter. For hvor vanskelig kan det være å lage kjeks med kokos, karamell og sjokolade? Ikke så veldig. Det tok litt tid, og de ble ikke like pene som originalen, men takket være oppskriften fra bakingbites.com, sitter jeg nå med deilig klissete karamell i tennene.

Et lite ps til oppskriften: 3/4 kopp med smør tilsvarer ca. 170 gram. Synes 3 kopper kokos var litt i overkant. 2,5 kopp er nok. Og karamellen er så søt at den tåler enda mørkere sjokolade.

Does not make 30 cookies when Ida is baking.

Du vet du bor på landet når..

...byens eneste park blir overtatt av tømmermenn og -damer som konkurrer i ulike tømmerkonkurranser.

Reisebrev fra eksotiske steder

Så, reisen gikk til Victor i New York. Staten, altså.
Folk på jobben fniste da jeg sa hvor jeg skulle, så det ante meg at jeg ikke ble sendt til verdens navle. Ikke det at jeg kommer fra verdens navle heller. Victor ligger rett ved Rochester. Rochester ligger to timer sør for Niagara Falls og fem timer nord for New York(byen).

Victor kunne by på snøstorm, haglskur med så kraftig vind at haglet blåste vannrett, solariumsbrune menn med oppkneppede skjorter, gullsmykker, høye hæler, italiensk mat, store mengder vin, Inniskillin, Opus One , skrøner, CEO-kontor som så ut akkurat som på film, "let's trash the wine cellar", kjøpesenter med HM og helt grei pedikyr. Og selvsagt alt for mange timer med jobb.

Om jeg skal tilbake? Njaaah.
- Posted using BlogPress from my iPad

Politisk budskap på plenen

Hvem sa at studenter ikke engasjerer seg i politiske saker?

Men ikke alle var enig.

Påske light

Hjemlengselen slo til for fullt da jeg så alle meldingen på Facebook om påskeferie, eksotiske reiser, bypåske, fjellpåske, påskeegg, lammelår og det ene med det andre. Jeg fikk også spørsmål om jeg ikke i det minste fikk fredag eller mandag fri. Men nei, påskeferie finnes ikke her.

Men det betyr ikke at amerikanere ikke feirer påske. Jeg ble faktisk overrasket over hvor mange som feirer påske med familie og hvor stort det egentlig er. Og så har man jo, som hjemme, benyttet anledningen til å feire enda en helligdag med store mengder godis.

Her i USA strøs store mengder små egg ut over en gressplen. Noen gjør det med familie og venner, andre drar på litt større arrangementer. Vi fikk tips om at eggjakt i Lebanon var bra, så vi tok turen dit. Men før vi kom så langt, måtte jeg finne en kurv. Alle eggene skal nemlig samles i egne kurver, og fordi jeg var redd for å være en dårlig mor, måtte vi selvsagt skaffe påskekurver til barna. Det skulle vise seg å være vanskelig å få tak i på langfredag(skjønte etterpå at jeg skulle ha dratt på Walmart, men det gjorde jeg ikke). Gode råd var dyre, men jeg tok litt oransje silkepapir og dekket til en Halloweenbøtte. Det fungerte fint. Og så trengte jeg bare en, for Axel bestemte seg for å bli syk igjen.

Så, her er en stor plen full av egg.

Og så gikk startskuddet for eggjakten. Jeg hadde forberedt Alma på at hun måtte løpe fort som fy og plukke med seg alt hun kom over. Man kunne ikke ta mer enn åtte egg, men jeg tenkte det var greit at hun plukket med seg så mange hun klarte, så fikk vi heller dele overskuddet med andre etterpå. Men man skal ikke undervurdere fireåringer, for hun klarte seg helt fint og klarte å telle til åtte midt i kaoset. Og det er ganske imponerende, for massen av mennesker fungerte som en enorm støvsuger. Jeg spaserte bakerst og kunne ikke se et eneste egg igjen på bakken.

Så måtte vi selvsagt sjekke innholdet. Det var sjokoladeegg, Tootsie Rolls(æsj!), plastringer, minisåpebobleflasker og annen moro. Alma var strålende fornøyd. Så kom påskeharen og Alma løp bort for å hilse på, men konstaterte raskt at det ikke var den ekte påskeharen og ville ikke ta bildet. 

I dag var Axel i litt bedre form og orket å leke litt med storesøster. Barna fant også hvert sitt norske påskeegg som ble gjemt av den ekte påskeharen i nattens mulm og mørke.

Vi hoppet over påskegudstjenesten og dro heller til West Leb for å handle hageting på Home Depot. Det viste seg å være lurt, for der var det nærmest tomt i dag. Nå har vi frø til urtehagen som skal plantes i potter på verandaen i håp om at woodchuckene ikke gidder å klatre opp og spise alt. Det er lov å håpe..

Ikke bare fryd i Ivy League

Jeg har ikke så mye kontakt med studentene på Dartmouth, men fra det lille jeg har sett er det mye som minner om min egen studietid. Og mye som er veldig annerledes. Det er klart det må bli annerledes når man må betale 50 000 dollar i året for å studere her(med mindre man er flink/heldig og har fått stipend), når man ikke akkurat har ansvar for egen læring, men holdes i hånden gjennom studiene og når over halvparten av studentene er medlem av såkalte greek houses.

 Jeg har sett fraternities og sororities på film, men har aldri helt forstått hva det går ut på. Men det er altså en slags klubb der man driver med "hemmelige" ting, fester og så skaffer man hverandre jobber etterpå. Sånn kort fortalt. Disse klubbene finnes på mange colleger og universitet her i landet, men det spesielle på Dartmouth er at en så stor andel av studentene er medlemmer. Det vil si at alt foreningene gjør påvirker en stor andel av studentene.

 Nå har et tidligere medlem av en av klubbene stått fram og fortalt om opptaksritualene til hans klubb, såkalt hazing. Hazing betyr store mengder alkohol, gjøre ekle ting i fylla og bli heiet på av den eldre medlemmene som måtte gjøre det samme for å bli medlem. Hazing har vært så ekstremt at det er forbudt i flere stater, også her i New Hampshire. Men det har åpenbart ikke forhindret foreningene i å gjøre det.

 Så, mens Dartmouth egentlig vil fokusere på at president Kim skal bli sjef for Verdensbanken, har nyheten om at Dartmouthstudentene egentlig drikker, puler og slåss seg gjennom sine 4 år i Upper Valley nådd mediene.

 Rolling Stone Magazine har en lang og interessant artikkel om brorskap, misforstått maskulinitet, kvinnefientlighet, voldtekt, vomlet(omelett blir aldri det samme igjen), store mengder alkohol, spying til tennene blir ødelagt og lovende unge menn som blir ødelagt av rusmidler. Artikkelen ble diskutert på et møte på jobben i dag, der vi ble fortalt at folk har takket nei til plass på skolen som følge av ryktene om miljøet på colleget. Så langt har ikke ledelsen klart å gjøre noe, men vi sitter jo på enorme ressurser når det kommer til krisehåndtering, så det blir spennende å se hva man finner på. Så langt ser det ut som forsvaret er: "Men alle andre gjør det", noe som ikke holder i lengden.

Et annet tegn på hvor omfattende og ufarliggjort hazingen og drikkekulturen er i foreningen, var våre kursledere på dagens førstehjelpskurs. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de understreket at de, som jobber med førstehjelp på colleget, først og fremst bruker kunnskapen deres på å gjenopplive døddrukne studenter. Og så lo vi. Jeg og kollega humret også, men ikke uten bismak, da jentene bak oppsetningen av Vagina Monologues i februar delte sine erfaringer om hvordan det er å være kvinnelig student her. En uformell avstemning på en intern sosial nettside viste at collegets studenter aldri i verden ville sendt sine egne døtre hit.

 Som et lite p.s. kan jeg nevne at filmen Animal House er basert foreningen Alpha Delta Phi her på Dartmouth. Vi skal definitivt se filmen og lover å komme med en rapport.

Oppdatering i eventyrsaken

Det var den dagen jeg himlet med øynene. Jeg kunne jo ikke la saken ligge, og kontaktet ledelsen i barnehagen.

De ba meg ta med boken, og etter ganske mange dager fikk jeg dommen. De syntes personlig den var grei, men det er visst regler om at man ikke kan vise bilder av våpen i barnehager (NRA, dette er en sak for dere!). Men de mente at boken ikke skulle ha blitt konfiskert, de skulle bare ha hoppet over akkurat det eventyret. Så ulvehoggingen i Rødhette og Ulven er altså grei, men våpnene som beskrives(men som bare noe røverne tror skjer og ikke noe som faktisk skjer i eventyret) i historien Bymusikantene fra Bremen, er ikke greit.

Ha! Så vi kan fortsatt sende boken med i barnehagen.
1-0 til sint mamma.


- Posted using BlogPress from my iPad