Jeg prøver eksotisk mat

I går kveld dro og to venner på Homehill Inn for noen timer med mat og skravling. Jeg skal ikke skrive noe referat av skravlingen, men må fortelle om mitt første møte med den fransk-canadiske matretten poutine.

Jeg har hørt om poutine før, og alle jeg kjenner som har smakt det elsker det, så det var virkelig på tide å prøve. Når denne versjonen i tillegg innehold pommes frites stekt i andefett, var det bare å gripe muligheten.

Poutine består ganske enkelt av pommes frites med brun saus og curd cheese (som google translate oversetter til ostemasse ost). Et ventende hjerteinfarkt, men veldig godt! En ekte blogger hadde selvsagt tatt bilde av maten, men jeg var mest opptatt av å spise den.

Thanksgivinghelg

November har vært hektisk så langt med mye jobbing for meg. Hadde ansvaret for en gruppe her i Hanover før jeg dro til San Diego med jobben uken etter. Heldigvis kom jeg tilbake til en uke med mye fri pga Thanksgiving.

Vi vurderte første å ligge lavt og vente på at noen skulle forbarme seg over oss og invitere oss på middag, men til slutt tok jeg saken i egne hender og inviterte to kolleger til oss. Dermed kunne seks voksne og like mange barn benke seg rundt spisebordet vårt (veldig fornøyd med de billige klappstolene fra Home Depot) og jeg fikk testet mine amerikanske matlagingskunnskaper.

På menyen sto selvsagt kalkun . Gjestene tok med corn bread dressing, gresskarsuppe, potetmos, grønne bønner og annet godt, og jeg sto for fuglen, saus, søtpoteter med marshmallows og desserten. Amerikanerne virket fornøyde, så jeg tror ikke de angret på at de kom, selv om vi glemte den tradisjonelle runden rundt bordet der alle forteller om hva de er takknemlige for (noe jeg synes er veldig kleint og veldig fint på samme tid).

p.s. oppskriftene til Thanksgivingmiddagen finner du på denne bloggen.

p.p.s. Foreldre og svigerforeldre: Dette er en forsmak på julemiddagen. Vær forberedt.

Jakten på det perfekte rugbrød

Jeg satt og surfet på underskog.no da det dukket opp et spørsmål om noen hadde oppskrift på finsk rugbrød. Altså sånne fine små som dette:

Jeg søkte litt på nettet og fant en del oppskrifter, men ingen av brødene så slik ut. Jeg bestemte meg for å gi meg i kast med surdeigen allikevel. For å lage finsk rugbrød trenger man en surdeigsstarter. De fleste finske oppskriftene jeg fant tok det for gitt at man allerede hadde surdeigsstarter, eller så foreslo de at man enkelt kan lage surdeigsstarter ved å bruke noen skiver at sitt favorittrugbrød. Men nå var det slik at jeg hverken hadde starter eller rugbrød. Så da fortsatte jeg søket på engelsk, for erfaringen min er at det alltid er noen andre steder i verden som har slitt med det samme problemet. Og svaret fant jeg her hos Scandi Foodie. Man kan bruke finncrisp (det selges i USA!, rugmel og vann. Så jeg blandet det sammen etter oppskriften. Dette skal stå i romtemperatur til det bobler, noe som i følge oppskriften kan ta et par dager. Romtemperaturen her var ganske heftig på fredag og i går, så allerede i går ettermiddag luktet det syrlig og boblet fint i blandingen min.

Så fortsatte jeg med en oppskrift fra kotikokki.net. Den er på finsk, så her kommer min oversettelse.

Først lager man en raski, som jeg ikke aner hva heter på norsk, men det lignet veldig på starteren til Scandi Foodie, så jeg hoppet over den delen. Men den lages slik:

8 dl vann på ca 40 grader

6 dl fullkornsrugmel

1 dl starter

Dette blandes og så lar du det stå i ca 14 timer dekket med kjøkkenhåndkle. Rør av og til. Det er ferdig når det bobler og lukter surt. Når den er ferdig, tar du av 1 dl som du bruker neste gang du skal lage deig. Den holder 1 uke i kjøleskap, eller så kan den fryses(men da må den "startes" igjen. Dette kan du google deg fram til).

Jeg hoppet over denne delen, og gikk rett til neste.

Tilsett dette i den boblende blandingen til Scandi Foodie:

3 dl lunkent vann

Ca. 1,5 dl rugmel(jeg brukte mer, fordi utgangspunktet mitt hadde mer væske enn denne oppskriften)

1 ss salt

Eltes. I følge oppskriften skal den knas både i bolle og på benken, før den legges tilbake i bollen. Lag et kryss i deigen med hånden. Sett til heving. Når krysset er borte, er deigen ferdighevet. 

Men deigen min ville ikke heve, så jeg tilsatte et par teskjeer tørrgjær, knadde litt til og satte til kaldheving i kjøleskapet, for da var klokken allerede alt for mye til å fortsette bakingen.

Barna våknet litt før seks i dag, og etter å ha satt på noen episoder med Thomastoget, formet jeg to brød som jeg gned inn med litt mel og satte til heving. De skal heve i en time, eller til det har begynt å sprekke i overflaten. Sett ovnen på 250 grader. 

Når ovnen er varm og brødene er klare til å settes inn, setter du en skål med kokende vann nederst i ovnen. Skru ned varmen til 180 grader, sett inn brødene og la stå i en time. Etter en time skrur du temperaturen ned til 150 grader og steker i 15 - 30 min til. Brødene er ferdige når det kommer en slags trommelyd/hul lyd når du dunker i bunnen. 

Resultatet var et surt og godt brød med et snev av Finncrisp.

Nok en søttende langt hjemmefra

Tradisjonen tro ble det kakebaking og 17. maitog mellom stue og kjøkken mens vi nynnet på Gammel Jægermarsj.

Vi koser oss med mitt første forsøk på Kvæfjordkake, nå også kjent som Kvæfjordmassakren. Men den smakte i det minste godt. Ingen nærbilder. Legg forresten merke til den verdige flaggplasseringen. Jeg burde kanskje skaffe meg Photoshop og gjøre noe med det?

Kan du vifte med flagget og smile til kamera?

Huset rundt mens vi nynner på Gammel Jægermarsj. Ja, ikke jeg. Jeg står for det meste stille og tar bilder.

Samoas

Ingen over, ingen ved siden.
Samoas er den beste Girl Scout Cookien.

Og så får man bare tak i den en gang i året.

Men jeg visste råd og googlet etter oppskrifter. For hvor vanskelig kan det være å lage kjeks med kokos, karamell og sjokolade? Ikke så veldig. Det tok litt tid, og de ble ikke like pene som originalen, men takket være oppskriften fra bakingbites.com, sitter jeg nå med deilig klissete karamell i tennene.

Et lite ps til oppskriften: 3/4 kopp med smør tilsvarer ca. 170 gram. Synes 3 kopper kokos var litt i overkant. 2,5 kopp er nok. Og karamellen er så søt at den tåler enda mørkere sjokolade.

Does not make 30 cookies when Ida is baking.

Oppdatering av husmorhjørnet

Det har vært stille på håndarbeidsfronten i sommer, men nå som høsten er her, har jeg tryller fram denne kortermede boleroen til husets nesten 4-åring.


Og her er resultatet av maleseansen hos Tip Top Pottery forrige helg. Mine sushiskåler ligger foran, og bak ses Almas hest og smykkeskrin.

Mamma, lukk øynene

Dette tror jeg nemlig blir sterke saker for deg.

Etter å ha eid en symaskin i noen år og gått rundt og fortalt alle at å sy, nei, det kan jeg ikke, så har jeg nå sydd. En transformator ble bestilt fra Amazon, stoff og mønster handlet inn på sybutikken i West Leb. Og så var jeg klar for å sy.

Valget falt på en sommerlig "romper" til familiens yngste (som passende nok også er for ung til å protestere på hva han har på). Den var merket som easy, men synes nok den var medium for en nybegynner. Det er noen rare sømmer og ad hoc-løsninger, men resultatet er et plagg som kan brukes. Det hadde du ikke trodd, mamma.





Det er nesten så jeg vurderer å følge dette skiltet neste gang det er en lignende tilstelning i byen.

Hva nøden har lært meg

Jeg skulle arrangere bokklubb og hadde bestemt meg for hva jeg skulle servere. Masse snacks og selvsagt favorittkaken min, rahkapiirakka. Kaken innholder cottage cheese, noe som egentlig er en helt grei ingrediens, men de jeg har smakt her borte så langt er skrekkelig salte. Det passer dårlig i en søt kake.

Så nevne mamma at man kan lage cottage cheese selv. Selv? Jada, det skulle bare være å sile kefir i et par timer, så blir det cottage cheese. Så jeg silte. Og silte. Men det skjedde ikke mye. Så jeg måtte ty til min venn google, og der fant jeg ut at kefiren måtte kokes først. Og ganske fort skjedde dette:



Etter en time på svak varme, skjedde dette:



Så var det tid for siling.



Og etter kort tid hadde jeg cottage cheese.



Cottage cheesen ble brukt til rahkapiirakka, eller det Enerhaugens diva kaller fluebæsjkake. Se så godt!




Oppskriften er som følger:

Bunn:
150 g smør
75 g sukker
1 egg
150 g mel

Fyll:
3 dl cottage cheese
1,5 dl creme fraiche(hvis du ikke har tilgang på finsk rahkaa)
1 egg
3 ss sukker
1 ts vaniljesukker
skall av 1 sitron
passe mengde sitronsaft
rosiner

Pisk smør og sukker til skum. Bland inn egg og mel.

Bland fyllet, legg rosiner på bunnen og hell over fyll. Stekes i ca. 30 min. på 200 grader.

Kaken ble en suksess, boken godt likt, men gjestene var mer skeptiske til Tyrkisk Pepper. Jaja, man kan ikke lykkes med alt.

Velkomstgave

Velkommen til verden, lille Ylva(-li).

Lue-o-rama

Denne strikkingen min går i perioder, men jeg har jo fremdeles ikke strikket noe til Andreas. I jakten på noe jeg kunne strikke til han og som han faktisk kunne komme til å bruke, fant jeg denne oppskriften på Pacmanlue i Majas Hobbykrok. Og når jeg først var i gang, strikket jeg en baggylue til meg selv og en til Alma. Min ble utvidet litt ekstra, for jeg er visst ganske tjukk i hue og Almas lagde jeg bare litt smalere. Pyntesyk som hun er så måtte hun selvsagt få en blomst på sin. Fargene har hun også valgt selv *sukk*



Maja har forresten også en finfin Eplabutikk for folk som er på jakt etter lure luer og unike barneklær.

Julegave i siste liten

"Alma, hva ønsker du deg til jul?"

"Et skjerf."

Svaret har stort sett vært brannbil, hus, dokke og baseball i den rekkefølgen, men for noen dager siden var svaret skjerf. Og skjerf er enkelt å fikse rett før jul, i hvert fall når man har restegarn og strikkepinner i hus. Oppskriften fant jeg hos Garnstudio, blomsten fant jeg her, og perlene har ligget i perleboksen i mange år uten at jeg helt har visst hva jeg skal bruke dem til. Men nå som vi har en pyntesyk treåring i hus er det jo åpenbart hva de skal brukes til.



Og i rettferdighetens navn har jeg nå satt i gang et skjerfprosjekt til lillebror også. Det blir uten perler, men ganske fint allikevel.

Harepusgenser

Da er jeg endelig ferdig med mitt siste strikkeprosjekt, harepusgenser til Alma. Den er strikket etter et mønster jeg fant i den lokale garnforretningen. Men i motsetningen til alt annet i str. 4 år her, så er denne faktisk stor i størrelsen, og passer nok ikke før neste vinter.

Jeg tør å konkludere med at første forsøk på mønster er forholdsvis vellykket, men jeg er glad jeg begynte forsiktig med 2 farger.

Oppskrift fra kirkekaffen

Jeg har skjønt en ting, og det er at det er mange aktive kirkegjengere her. Jeg har til og med fått spørsmål om hvilken kirke jeg tilhører. Eeeeh, altså... nei.... Men kirkene her ikke bare gudstjeneste, men steder der mye av det sosiale livet foregår. Så mange av naboene våre er aktive i sine menigheter, og en av dem inviterte meg på julemarked i sin kirke. Og julemarked sier jeg ikke nei til.

På dette julemarkedet solgte de rettferdig ting og tang laget av kvinner i land langt borte. Jeg kjøpte en krukke til stekespader og sleiver og slikt og litt julepynt. Og så så jeg kakebordet! Er det en ting disse menighetsdamene kan, så er det å bake kaker. Jeg tok med meg et lite utvalg hjem til fredagskos, og jeg og Andreas var enige om at kaken som heter lemon bars var best.

Ved hjelp av min venn google fant jeg en oppskrift som ble testet i dag. Her en min versjon av oppskriften:



Varm opp ovnen til 180 grader

Bunn:
1/2 cup usaltet smør(ca. 100 gram)
1/4 cup melis(25 gram)
1 cup mel(130 gram)
1/8 ts salt

Bland smør og sukker til det blir fluffy, bland inn mel og salt. Legg dette i en smurt form på 8x8 inches(eller noe tilsvarende). Stek i 20 minutter.

Fyll:
1 cup sukker(200 gram)
2 egg
saft fra 1 sitron(oppskriften ville ha enda mer, men dette var mer enn nok)
revet skall fra 1 sitron(samme som over)
2 ss mel

Hell over den stekte bunnen og stek i 20 minutter til. Fyllet skal ha stivnet på toppen, men kan godt være bittelitt flytende i midten. Deles opp i passende stykker(5x5 cm) og strø melis over.

Kaken ser kanskje ikke så spennende ut, men fy fillern så godt! Den er ikke så stor, og vi har bevist at den lett kan spises opp av to personer men man ser på f.eks. Antiques Roadshow.

Hverdagsliv

Så langt har det vært en stille uke her borte, kanskje først og fremst fordi Axel har hatt sin første forkjølelse, og da ble det ikke så mye farting rundt. Og nå har Alma feber og tett nese også, så da blir det nok ikke så mye spennende som skjer de neste dagene heller.

Så hva skal man blogge om? Jeg kan jo for eksempel endelig huske å skryte av jakken jeg klarte å strikke til meg selv. Jeg begynte tidlig i sommer, men etterhvert som sommeren ble varmere, fristet det ikke akkurat å strikke tykk ull. Så ble Axel født og da var det ikke så mye tid til overs til strikking. Men for et par uker siden fikk jeg avsluttet og montert, og her har jeg tatt bilde av meg selv på ekte fjortisbloggervis. Jakken ble akkurat som jeg håpet; god og varm og perfekt for kalde høstkvelder.



Og det begynner å bli kaldt her borte. Vi bor i gangavstand til barnehagen og når gradestokken kryper ned mot null i løpet av natten, må man ha på seg votter og vanter når man skal ut og gå. Hvis man er så heldig at man får ligge i en god og varm voksipose, trenger man ikke så veldig mye annet i tillegg til inneklærne. Men vi som ikke ligger i vogn må pakke jakken stadig tettere rundt kroppen.



På vei til babytreff i Lebanon i dag, hørte jeg på favorittradiokanalen NHPR og værmannen kunne fortelle om at "northeastern winds" er på vei. Damene på babytreffet snakket om det samme med skrekk i blikket, så vinder fra nord-øst er nok kalde saker. Men i dag var det morgentåke som preget luften.



De er ikke så flinke på ullundertøy her borte, selv om det kan bli veldig kaldt om vinteren, så jeg bestilte litt varer fra Norge som min kjære mor sendte i posten. Og hun hadde lagt ved litt ekstra, bl.a. garn til å reparere det gamle babyteppet hun i sin tid lagde til meg og som jeg brukte til Alma og nå bruker til Axel. Det er så fint at jeg aldri har følt behovet for å strikke et selv, men det har dessverre dukket opp noen hull. De er nå stoppet etter beste evne, så nå holder nok teppet en stund til.

Yummy yummy yummy..

...I've got butternut squash soup in my tummy.

Det er høst og butikkene bugner av masse deilige høstgrønnsaker. Andreas ble helt svimmel da han så alle grønnsakene jeg kom hjem med fra butikken i helgen og lurte på om det hadde rablet for meg. Neida, jeg hadde nemlig planer om både butternut squash-suppe og grønnsakssuppe til middag denne uken. Og i går slo jeg til med første suppen.

Butternut squash(jeg har ikke funnet noe norsk navn på frukten. Noen forslag?) ser ca. sånn ut:


http://www.gourmetsleuth.com/Dictionary/B/Butternut-squash-5845.aspx

Og dette er noe av det man kan gjøre med den:

1 butternut squash delt i terninger
1 løk
2 epler
olje
1 ss sukker
1 ts koriander(tørket)
3 cups(ca. 7 dl?) kyllingkraft(for å få ren veggisrett må det jo være greit med grønnsakskraft)
salvie

Grønnsakene surres til de blir nesten møre i en stor gryte. Tilsett sukker og koriander og eventuelt kayennepepper(men det droppet jeg pga Alma) og la det surre i et par minutter. Tilsett kraften og kok til butternut squashen er mør. Kjør i foodprocessor. Server med et dryss salvie. Og gjerne med nybakt brød som her:



Når jeg ikke går berserk i grønnsaksdisken, sjekker jeg gjerne nyheter fra gamlelandet på Macen. Og jeg fikk med meg historien om Maria Amelie for et par uker siden. Jeg fortet meg inn på Bokkilden for å bestille boken, og i dag kom den over Atlanteren. Jeg tror jeg skal legge "Shantaram" på vent en stund(nei, fremdeles ikke ferdig!) og kaste meg over "Ulovlig norsk" i stedet. Det er nesten sånn at jeg vil anbefale å lese boken uten å ha lest den selv, bare fordi jeg tror den kanskje er noe av det viktigste som er skrevet i Norge på lenge.

Av mindre viktige ting(men viktige for oss) kan jeg nevne at møblene og tingene våre slipper gjennom tollen i Boston denne uken, og vi er blitt lovet at flyttelasset kommer på mandag. Så da blir det maling og pakking i helgen, for forhåpentligvis egne senger, sofa og servise på mandag. Hurra!

Om å redde verden på et mikronivå - helgens prosjekt

Mamma feiret rundt tall i går med mye fest og moro. Jeg holdt ingen tale, men tenkte etterpå hva jeg kunne ha sagt i en tale. Det er jo mye man kunne ha sagt, men en av tingene jeg tenkte på var hvilke verdier jeg fikk med meg hjemmefra og hvilke verdier jeg kunne tenke meg å føre videre.

De som kjenner familien min vet at mamma er en kløpper på symaskin og med strikkepinnene.. kanskje så flink at jeg aldri helt har trengt å lære meg det skikkelig. Men jeg har i det minste fått med meg nyttig kunnskap som å stoppe sokker og sy knapper. Og en følelse av at det er viktig å ta vare på ting.

Prosjekt tøybleier startet i sin tid vel så mye pga praktiske årsaker, som av miljøhensyn. Nå har vi hatt dem i nesten 2 år, og en del av bleiene bærer preg av det, spesielt borrelåsen. Så, inspirert av min barndoms oppfordring om å ta vare på ting, gikk jeg til innkjøpt av borrelås og dro fram symaskinen fra kjelleren.

Først sprette opp den gamle borrelåsen:



Så sy på en litt lengre og bedre ny borrelås. Og vips! har man bleier som forhåpentligvis holder til en bleierunde til.



Jeg leste nemlig en britisk undersøkelse som viste at hvis man bruker tøybleier på 1 barn, sparer man miljøet for noe utslipp ifm med produksjon, frakt, bruk og avfall, men hvis man bruker bleiene på to barn er besparelsen opptil 40%! Og da er det verdt å bruke helgen ved symaskinen, selv om det nok ikke er favorittstedet mitt foreløpig.

Strikkedilla

Vinterens behov for å ha noe å gjøre når min kjære var ute på reisefot i 2 mnd., og ikke minst behovet for en billig ribbestrikket ullbukse til 2-åringen, førte til et alvorlig anfall av strikkedilla. Jeg har ikke strikket noe siden OL på Lillehammer i 1994. Da hadde skolen 2 uker ferie og jeg satt på fjellet sammen med familien i -20 grader og så på sport på tv. Den gangen lærte nøden meg å strikke raggsokker, men denne gangen ville jeg utvide repertoaret.

Jeg trodde jeg var lur da jeg tenkte at det å strikke klær til nyfødte var det enkleste. Så jeg bestilte noen gram tynt ullgarn fra Nøstebarn og et par oppskrifter jeg syntes så enkle ut. Litt googling og telefoner til strikkekyndige hjalp meg med å forstå hvordan oppskriften skal leses, men overdreven tro på egne strikkeevner og lure løsninger førte til at ganske mye måtte rekkes opp. Først ut var dette settet med omslagsjakke, sparkebukse(egentlig med føtter, men det synes jeg er upraktisk) og en lue:





Etter den tunge første strikkerunden, var det på tide å følge den opprinnelige planen og strikke en ribbestrikket ullbukse til 2-åringen. Jeg fant en oppskrift på bleiebukse på tettinntil.no som jeg tenkte ville passe. Oppskriften var full av feil, men etter litt knoting fikk jeg det til:



Deretter strikket jeg sokker etter dette mønsteret og enda en omslagsjakke etter Nøstebarnmønsteret. Men denne gangen brukte jeg babyull, og det var mye lettere å strikke med enn med det tynne garnet fra første runde:





Mitt siste prosjekt er en sommerkjole i bomull til 2-åringen. Hun fikk nesten velge farge selv, og vi er enige om at syrin nesten er rosa. I hvert fall rosa nok til å brukes. Så får vi se om hun faktisk kommer til å bruke den :p

Det spirer og gror i prosjekt kjøkkenhage

Nå har jeg altså klart å få det til å spire og gro i urtepottene som skal bli min lille kjøkkenhage. Jeg er spent på hvordan det skal gå med overflytting til store utepotter, men jeg tror i hvert fall jeg utsetter flyttingen til jeg er sikker på at det ikke kommer mer snø og frost. Trodde vinteren var over, men her snødde det i hvert fall for et par dager siden. Brrrr.

.. og så var det vår

Våren har kommet til suburbia og vi fant plutselig ut at vi har hage. Den er ikke stor, men den innebærer allikevel hagearbeid. Jeg er oppvokst i leilighet og Andreas har vel ikke akkurat frekventert plantesentre i oppveksten han heller, så vi har litt å lære.

Forrige helg var vi på besøk hos erfarne suburbiaboere som blant annet lærte oss å kutte alt som vokser oppover på epletrær. De bakte også verdens luftigste rundstykker, og jeg måtte herme denne helgen.



Etter rundstykkespising var det på tide å teste utstyret vi kjøpte på Plantasjen samme dag. Andreas fikk hengt opp hageslangen, og lånt naboens elektriske hekkesaks. Jeg gikk i gang med epletreet. Epletreet er nå vesentlig mye mindre, har langt færre grener og har nå en slags parasollform, som visstnok er bra for oss som satser på estetikk i tillegg til eplehøst. I hvert fall i følge sidene jeg fant via google. Så får vi se om det blir noen epler i løpet av sommeren.



Andreas syntes det var mye mer spennende med den elektriske hekkesaksen, og gikk med stor iver løs på begge hekkene våre. Og de ble faktisk veldig fine. Så jeg mener vi har bestått første del av hageeierskolen.

Neste prosjekt blir å rydde i skråningen og plante ut planter. Jeg har sådd noen frø inne; litt i seneste laget. Men jeg håper å få til noen krydderplanter i krukker, og kanskje en sukkerert eller to. Og det hele skal feires med neste helgs luftige gjærdeigsprosjekt, nemlig rosinboller. Nam!

Det hev ein orkidé sprunge

Jeg klarer fremdeles ikke forstå at jeg har klart å få fram nye knopper på orkidéen min. Og nå har den første knoppen sprunget ut! Det betyr selvsagt bilde i bloggen.