Bøker, vin og snacks

I går kveld var jeg på mitt første bokklubbmøte, og det store spørsmålet er selvsagt: Hvor mye boksnakk ble det? Jeg var så heldig at møtet var hos naboen, så jeg kunne ta på meg de nye vinterstøvlene og hjemmestrikket ulljakke og tasse bort med boken under armen.

Vi ble møtt av vin og store mengder snacks, og det ble faktisk en del bokprat før samtalen sakte skled over i snakk om alt mulig annet. Jeg var veldig spent på om jeg var den eneste som ikke likte boken, men heldigvis var noen av de andre damene enige. Og jeg fikk poeng for sammenligningen med Bridget Jones. Sweet! Jeg kjenner flinkiskonkurranseinstinktet slår til selv i en uformell book club-setting.

Jeg var litt nervøs for mye Oprahvibber, men jeg må innrømme at jeg fikk litt sansen for å lese de samme bøkene som noen andre og ha mulighet til snakke om dem etterpå. Neste bok på programmet er "The Curious Incident of theDog in the Night-time". Jeg har allerede lest den, men gode bøker kan man gjerne lese flere ganger. Og dette er en slik bok. En av damene i bokklubben har en autistisk sønn, så da blir jo boken ekstra aktuell.

Det lokale biblioteket har forresten en genial ordning for bokklubber. 100 titler ligger i poser med 10 bøker i hver. Disse posene kan lånes i 2 mnd, og inneholder også litt ekstra informasjon om forfatterne og forslag til spørsmål man kan diskutere. Det er jo veldig greit å slippe å kjøpe alle bøkene(med mindre det er snakk om bøker man uansett har lyst på). Blant disse titlene finnes også Per Pettersons "Ut å stjæle hester" på engelsk. Jeg har ikke lest den, og vurderer å foreslå den til den gangen det er min tur til å arrangere bokklubbmøte.

Han er ingen Mr. Darcy

Jeg nevnte tidligere i bloggen at jeg var i ferd med å lese "The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society" som hjemmelekse til første bokklubbmøte i desember. Nå er jeg ferdig, og jeg er ikke blid. Sist skrev jeg at boken er en blanding av Bridget Jones og grusom holocaustfortelling og etter å ha lest boken ferdig, synes jeg beskrivelsen er enda mer dekkende.

Kort fortalt handler boken om skribenten Juliet, som er singel, pen, vellykket og søker mann. Hun skal gi ut en samling av artikler hun har skrevet under 2. verdenskrig, men er litt lei av den siden av seg selv. I jakten på noe nytt å skrive om, får hun et brev fra Dawsey(Darcy? Mark?) som bor på øyen Guernsey. Han er medlem av The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society, og historien hans får Juliet til å tenke at her er det jammen noe spennende å skrive om. Før hun kommer så langt må hun tulle til et tulleforhold til en amerikansk kjekkas med mye penger(Daniel?), men i stedet for å gifte seg med han, reiser hun til Guernsey. Der hører hun den skrekkelige historien om Elizabeth som døde i konsenstrasjonsleir i Tyskland, og bestemmer seg for å ta seg av Elizabeths datter Kit. Samtidig bestemmer øyboerne seg for å invitere Elizabeths konsentrasjonsleirvenninne Remy til Guernsey for å oppleve litt vakker natur og komme over de grusomme opplevelsene sine. Juliet blir forelske i Dawsey, tror Dawsey elsker Remy, men etter komplikasjoner forstår Juliet at det er henne han elsker, de gifter seg og historien ender.

Denne historien har man jo lest mange ganger før(Bridget-Daniel-Mark, anyone?). Det er til og med referanser til Pride and Prejudice og Mr. Darcy i boken. Jeg har ikke noe i mot at noen ønsker å skrive chick lit basert på velbrukte formler, men denne boken gjør det dårlig og prøver i tillegg å være noe mer ved å blande inn konsentrasjonsleirhistorien og vagt nevne de grusomhetene som foregikk på Guernsey. Og det verste er at hele konsentrasjonsleirhistorien til slutt bare er et virkemiddel for å finne en person Juliet kan være sjalu på før hun vinner sin drømmeprins.

Det hele er sentimentalt, klissete og som skapt for nok en dårlig jentefilm(av en eller annen grunn ser jeg for meg Keira Knightley i hovedrollen. Kan ha noe med at hun spilte i Price and Pejudice(ikke den bra versjonen)). Men på den positive siden ble jeg nysgjerrig nok til å prøve å finne ut av hva som egentlig skjedde på Guernsey under 2. verdenskrig.

Vårens leseliste

Det er på tide med en liten oppdatering av hvilke bøker som er konsumert i det siste. Det hører med til i historien at jeg er inne i en periode der jeg bruker nesten en uke på ukens Morgenbladet, så listen er ikke akkurat enorm.


Irvin D. Yalom - Da Nietzsche gråt

Fikk boken i julegave av min venninne Katrine. Jeg kjente faktisk ikke til forfatteren fra før av, men litt googling kunne avsløre at han er professor i psykologi, psykoterapeut og altså skjønnlitterær forfatter. Nå er hverken Yalom eller psykoterapien helt ukontroversielle, så jeg kan skjønne at han har forsøkt seg som forfatter i stedet. I "Da Nietzsche gråt" lar han virkelige historiske personer drive psykoterapi med Nietzsche, som sliter med dametrøbbel og depresjon og what not. Ideen er morsom og delvis godt gjennomført, men jeg synes godeste Yalom har et fryktelig svulstig språk. Mulig man kan skylde på oversetteren, men tipper det er forfatterens egen feil.

Bill Bryson - A Short History of Nearly Everything

Boken kom ut i 2003, men det er aldri for sent å lese noe som er bra. Bill Bryson har skrevet boken som gir en god innføring i naturvitenskap og lærer deg alt du ikke lærte på skolen. Og så lærer du kanskje også at en del av det du lærte på skolen faktisk er feil. Bill Bryson kommer forresten til Oslo i september i forbindelse med utdelingen av Kavliprisen, så det er bare å komme seg på foredrag på Blindern.

Steven Levitt & Stephen J. Dubner - Superfreakonomics

Jeg slukte deres forrige bok, Freakonomics, med stor iver og glede, og så fram til å lese oppfølgeren Superfreakonomics. Superfreakonomics fortsetter der Freakonomics slutter, og tar får seg pussige utslag i økonomien, hvordan vi mennesker ikke handler rasjonelt og andre morsomme fakta. Problemet med Superfreakonomics er når Levitt og Dubner forsøker å svelge over mer enn de kan. Slutten av boken skal nemlig forsøke å gi oss noen enkle løsninger på klimaproblemene. Problemet er bare at de for en gangs skyld(i hvert fall i følge dem som kan det) ikke vet hva de snakker om. Det er synd, for det de kan skriver de virkelig godt om.

Maria Reinertsen - Ligningen for lykke

Nei, jeg har ikke begynt å lese selvhjelpsbøker. Ennå. "Ligningen for lykke" er en slags innføring i sentrale samfunnøkonomiske begreper, og diskuterer alt fra hvorfor vi har handlingsregelen til hvem som er rike og fattige. Men boken må ikke forveksles med en lærebok, for Maria Reinertsen våger å gi oss sin personlige vinkling på saken. Et ørlite problem med boken er at hun forsøker å gape over veldig mye på få sider, men jeg vil allikevel anbefale den til alle ikke-økonomer der ute som vite litt mer om hvorfor ting er som de er. Husøkonomen er i gang med å lese boken nå, og jeg venter spent på ekspertens dom.

Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen - Familiekokeboka

Dette er vel det nærmeste jeg kommer selvhjelpsbok denne våren. Jeg prøver å lage sunne og gode middager hjemme, men synes den blårutede kokeboka er litt kjedelig og alle andre litt avanserte. Familiekokeboka har derimot en hel masse enkle, men gode oppskrifter på hverdagsmat det faktisk er mulig å lage etter barnehage og jobb. Anbefales!

Nå har jeg endelig fått lånt meg en finsk versjon av Sofi Oksanens prisvinnende siste roman, Puhdistus, så det er mitt neste leseprosjekt. Etter at jeg er ferdig med ukens Morgenbladet.

Bøker jeg har lest siden forrige blogginnlegg om bøker

Det har vært en stille bokhøst for meg. Sommeren ble avsluttet med Jonathan Littells "The Kindly Ones", og jeg ble ikke ferdig med den før et stykke ut på høsten. Ikke bare var boken fryktelig lang, men den er også en av de tyngste jeg har lest på lenge. Det hele er et dypdykk inn i menneskesinnets mørkeste avgrunn. Det er nærmest umulig å si at man liker boken, men man er i hvert fall ikke uberørt etter å ha lest noe slikt.

Etter slik litteratur var jeg klar for noe enkelt og underholdende. Valget falt på Dan Browns "Angels and Demons". Hvis man klarer å legge all skeptisisme til side, så er det en veldig underholdende historie. Og jeg ble så bitt av basillen at jeg bestemte meg for å følge opp med "Lost Symbols" på lydbok, da lesing på toget føltes umulig i en periode. Jeg prøvde å la meg rive med, men denne gangen ble jeg bare irritert over hva den veike akademikeren Robert Langdon(spesielt etter at jeg så han spilt av Tom Hanks, som sannsynligvis er en av de mannlige skuespillerne jeg liker aller minst. Hanks = Langdon i mitt hode nå. *urk*) faktisk klarer å overleve, bare fordi han en gang var aktiv vannpolospiller. Nei, nå blir det ikke mer Dan Brown på meg på en stund. Men jeg har i hvert fall våget å stå fram med mine guilty pleasures.

Neste post på programmet var litt Brooklyn-mimring. Problemet er bare at jeg ikke husker hva hverken forfatteren eller boken heter, og ikke leste jeg boken ferdig heller. Den kan ikke ha vært bra.

Nå har jeg begynt på julegavene. Først ute er "Da Nietzsche gråt" av Irvin D. Yalom. Foreløpig virker den spennende, selv om språket virker litt platt. I køen står også "Den store ML-boka" og "Superfreakonomics" av Steven Levitt. Hvis du fremdeles ikke har lest "Freakonomics" av sistnevnte, synes jeg det er bør være et nyttårsforsett for 2010.

Har forresten fått litt dilla på podcasts og lydbøker igjen, og er i ferd med å lytte meg gjennom Ricky Gervais' "Guide to..."-serie. Dette er hysterisk morsomme og fryktelig useriøse diskusjoner om forskning og vitenskap. Hvis du ser en som fniser ukontrollert på toget/bussen, er det nok meg.

Bøker jeg har lest i sommer

I går slo det meg at jeg faktisk har rukket å lese noen bøker i sommer, selv om jeg trodde jeg ikke hadde lest noen. Her kommer en liten oversikt med kommentarer:

Donna Tartt - The Little Friend

Jeg ba om boktips på Facebook for lenge siden, og dette var vel tipset jeg fikk av Karine. Begynte å lese den uten å ane hva den handlet om og trodde vel egentlig først det var en krimroman. Men jeg skjønte jo fort at det var mye mer enn det og avslutningen er definitivt ingen krimromanavslutning. Boken tar for seg hva som skjer med en familie når et av barna dør og er samtidig en liten evetyrroman om jenta som ville hevne sin døde bror. Anbefales!

Bill German - Under Their Thumb

Jeg er ingen Rolling Stones-fan, men dette er memoarene til Bill German, mannen som skrev fanklubbens nyhetsbrev Beggars Banquet i mange år. German forsøker selv å framstille seg som et ekte dedikert fan og ingen gærning, men jeg er ikke helt sikker på hvilken side han havner på. Jeg tenker man må være bra sprø for å jobbe som han gjorde uten å tjene penger. Han måtte til og med kjøpe billetter selv til de fleste konsertene han var på. Men boken er underholdene selv for oss ikke-fans og forteller mye om superstjerner som mister bakkekontakt og om folk som gjør alt for å treffe heltene sine.

Ali Smith - The Accidental

Dette er en av de andre bøkene jeg ble anbefalt via Facebook, men husker ikke av hvem. En bok om familieforhold og mystiske Amber som brått dukker opp og snur alt på hodet. Eller dukker hun egentlig opp og hvem er det egentlig som står for alle endringene? Dette er en annerledes og utrolig spennende bok om mellommenneskelige forhold. Og enda en bok der jeg vil lese oppfølgeren, men egentlig ikke.

Nå har jeg kommet noen hundre sider inn i Jonathan Littels The Kindly Ones. Foreløpig ganske jævlig og ingen sommerlektyre, og det blir nok ikke bedre. Men jeg tror jeg heller mot dem som faktisk liker boken, uten at jeg kan si noe om hvor historisk korrekt den er.