Begynner å ane et mønster...

I år som i fjor. Først jordskjelv, så orkan.

Noe er i gjære.

Fra spøk til alvor: Guvernøren i New Hampshire erklærte unntakstilstand i staten, vi ble sendt tidlig hjem fra jobb, men så langt nord skjedde det svært lite. Noen få mistet strømmen og ellers var det bare småkvist som falt fra trærne. Det blåste mer enn under Irene, men det var mye mindre regn, så Vermont slapp heldigvis flomskadene fra i fjor.

Så som i fjor, sitter vi igjen med store mengder flaskevann og fyrstikker, men heller det enn å være orkanoffer.

Gresskartid

Et lite knippe bilder fra årets gresskarjakt på Cedar Circle Farm. Denne gangen fikk mummu og ukki være med også.

Den største overraskelsen var at mannen som kjørte hest og kjerre både kunne snakke svensk OG kunne fortelle at han leverer finsk rugbrød til Coopen i White River Junction hver torsdag. Hæ? Hjemmebakt finsk rugbrød hver tirsdag? Og her har jeg strevd med å bake selv og samtidig måtte overleve på amerikansk brød. Gjett hvor jeg skal handle til uken. Rapport kommer, og i mellomtiden kan dere nyte klassiske gresskarbilder.

Shaken, not stirred

Gamle lesere kjenner kanskje igjen tittelen. Vi har altså hatt jordskjelv her igjen. Og denne gangen var det ingen tvil. Bildene på veggen har flyttet på seg og glassene i skaper klirret.




Vi kan heldigvis berolige alle med at det gikk bra, huset står og vi kan nyte presidentdebatten i ro og mak.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Hos tannlegen

"So, do they clean teeth in your country? Is it a customary procedure?"

That bad, eh?

Men det var ikke det. Null hull hos både mor og datter.