Den lite oppfinnsomme tittelen avslører kanskje at vi leste
Lean In - Women, Work, and the Will to Lead av Sheryl Sandberg til siste bokklubb. Jeg gledet meg masse til å snakke om boken, og ironisk nok holdt hele kvelden på å ryke da det et øyeblikk så ut som jeg måtte bli hjemme med sykt barn i stedet. Men barnevakten og febernedsettende reddet kvelden.
Sheryl Sandberg er COO i Facebook og har skrevet en bok om hvorfor hun tror det ikke er flere kvinner i lederposisjoner og hva man kan gjøre for å endre på det. Hun skriver litt om egne erfaringer og baserer også mye på forskning (nesten halve boken er referanser..) Hun begynner boken med å fortelle kvinner at de må våge å ta sjanser og takke ja til muligheter, og det er nok en del som faller fra i de første kapitlene fordi det til tider føles som hun legger alt ansvar på kvinner. Men etterhvert kommer hun også inn på ting som manglende fødselspermisjoner og tilrettelegging for familieliv, generelle fordommer mot kvinner etc.
Så jeg var spent på hva boklubbdamene ville si om boken. Ikke overraskende snudde samtalen fort til egne erfaringer, og alle kunne fortelle om mannlige kolleger som tjener mer, om å prøve å jobbe seks uker etter fødselen, pumping på de rareste steder, å slutte på jobb fordi barnehage koster mer enn det man tjener osv. Jeg og den andre europeeren i rommet nikket gjenkjennende, for vi har jo opplevd det samme i våre jobber, men så spurte den andre expaten: Men hvorfor protesterer dere ikke? Og det var det ingen som hadde noe godt svar på.
Og jeg har tenkt samme tanke før. I nesten hver lunsjpause på jobben snakker man om disse problemene, men ingen gjør noe med det. I stedet får man høre hvor heldig man er som jobber på et sted der man tross alt får 2 mnd betalt permisjon osv. Jeg har ristet oppgitt på hodet mange ganger, for hvordan kan man kalle dette bra arbeidsbetingelser? Hvorfor marsjerer ikke amerikanske kvinner ute i gatene 8. mars og resten av året og ber om bedre betingelser? Hvorfor synes ikke politikere og økonomer det er noe problem at høyt utdannede kvinner ikke bruker utdannelsen sin? I stedet skal man altså være takknemlig for at det tross alt er et eget pumperom tilgjengelig for dem som trenger det.
