Fin musikk i mai

Takket være Spotify får jeg hørt på masse musikk om dagen. Jeg har også husket å ta med ørepropper på jobb, slik at jeg ikke plager stakkaren jeg deler kontor med lenger(selv om vi er forbausende samstemte i musikksmaken). Min siste oppdagelse er det nye albumet til Crystal Castles, som heter "Crystal Castles II". Deres første album var litt for casioaktig for min smak, men det nye er feiende flott melankolsk elektronika. Sjekk for eksempel første singelen Celestica.

Vårens leseliste

Det er på tide med en liten oppdatering av hvilke bøker som er konsumert i det siste. Det hører med til i historien at jeg er inne i en periode der jeg bruker nesten en uke på ukens Morgenbladet, så listen er ikke akkurat enorm.


Irvin D. Yalom - Da Nietzsche gråt

Fikk boken i julegave av min venninne Katrine. Jeg kjente faktisk ikke til forfatteren fra før av, men litt googling kunne avsløre at han er professor i psykologi, psykoterapeut og altså skjønnlitterær forfatter. Nå er hverken Yalom eller psykoterapien helt ukontroversielle, så jeg kan skjønne at han har forsøkt seg som forfatter i stedet. I "Da Nietzsche gråt" lar han virkelige historiske personer drive psykoterapi med Nietzsche, som sliter med dametrøbbel og depresjon og what not. Ideen er morsom og delvis godt gjennomført, men jeg synes godeste Yalom har et fryktelig svulstig språk. Mulig man kan skylde på oversetteren, men tipper det er forfatterens egen feil.

Bill Bryson - A Short History of Nearly Everything

Boken kom ut i 2003, men det er aldri for sent å lese noe som er bra. Bill Bryson har skrevet boken som gir en god innføring i naturvitenskap og lærer deg alt du ikke lærte på skolen. Og så lærer du kanskje også at en del av det du lærte på skolen faktisk er feil. Bill Bryson kommer forresten til Oslo i september i forbindelse med utdelingen av Kavliprisen, så det er bare å komme seg på foredrag på Blindern.

Steven Levitt & Stephen J. Dubner - Superfreakonomics

Jeg slukte deres forrige bok, Freakonomics, med stor iver og glede, og så fram til å lese oppfølgeren Superfreakonomics. Superfreakonomics fortsetter der Freakonomics slutter, og tar får seg pussige utslag i økonomien, hvordan vi mennesker ikke handler rasjonelt og andre morsomme fakta. Problemet med Superfreakonomics er når Levitt og Dubner forsøker å svelge over mer enn de kan. Slutten av boken skal nemlig forsøke å gi oss noen enkle løsninger på klimaproblemene. Problemet er bare at de for en gangs skyld(i hvert fall i følge dem som kan det) ikke vet hva de snakker om. Det er synd, for det de kan skriver de virkelig godt om.

Maria Reinertsen - Ligningen for lykke

Nei, jeg har ikke begynt å lese selvhjelpsbøker. Ennå. "Ligningen for lykke" er en slags innføring i sentrale samfunnøkonomiske begreper, og diskuterer alt fra hvorfor vi har handlingsregelen til hvem som er rike og fattige. Men boken må ikke forveksles med en lærebok, for Maria Reinertsen våger å gi oss sin personlige vinkling på saken. Et ørlite problem med boken er at hun forsøker å gape over veldig mye på få sider, men jeg vil allikevel anbefale den til alle ikke-økonomer der ute som vite litt mer om hvorfor ting er som de er. Husøkonomen er i gang med å lese boken nå, og jeg venter spent på ekspertens dom.

Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen - Familiekokeboka

Dette er vel det nærmeste jeg kommer selvhjelpsbok denne våren. Jeg prøver å lage sunne og gode middager hjemme, men synes den blårutede kokeboka er litt kjedelig og alle andre litt avanserte. Familiekokeboka har derimot en hel masse enkle, men gode oppskrifter på hverdagsmat det faktisk er mulig å lage etter barnehage og jobb. Anbefales!

Nå har jeg endelig fått lånt meg en finsk versjon av Sofi Oksanens prisvinnende siste roman, Puhdistus, så det er mitt neste leseprosjekt. Etter at jeg er ferdig med ukens Morgenbladet.

Strikkedilla

Vinterens behov for å ha noe å gjøre når min kjære var ute på reisefot i 2 mnd., og ikke minst behovet for en billig ribbestrikket ullbukse til 2-åringen, førte til et alvorlig anfall av strikkedilla. Jeg har ikke strikket noe siden OL på Lillehammer i 1994. Da hadde skolen 2 uker ferie og jeg satt på fjellet sammen med familien i -20 grader og så på sport på tv. Den gangen lærte nøden meg å strikke raggsokker, men denne gangen ville jeg utvide repertoaret.

Jeg trodde jeg var lur da jeg tenkte at det å strikke klær til nyfødte var det enkleste. Så jeg bestilte noen gram tynt ullgarn fra Nøstebarn og et par oppskrifter jeg syntes så enkle ut. Litt googling og telefoner til strikkekyndige hjalp meg med å forstå hvordan oppskriften skal leses, men overdreven tro på egne strikkeevner og lure løsninger førte til at ganske mye måtte rekkes opp. Først ut var dette settet med omslagsjakke, sparkebukse(egentlig med føtter, men det synes jeg er upraktisk) og en lue:





Etter den tunge første strikkerunden, var det på tide å følge den opprinnelige planen og strikke en ribbestrikket ullbukse til 2-åringen. Jeg fant en oppskrift på bleiebukse på tettinntil.no som jeg tenkte ville passe. Oppskriften var full av feil, men etter litt knoting fikk jeg det til:



Deretter strikket jeg sokker etter dette mønsteret og enda en omslagsjakke etter Nøstebarnmønsteret. Men denne gangen brukte jeg babyull, og det var mye lettere å strikke med enn med det tynne garnet fra første runde:





Mitt siste prosjekt er en sommerkjole i bomull til 2-åringen. Hun fikk nesten velge farge selv, og vi er enige om at syrin nesten er rosa. I hvert fall rosa nok til å brukes. Så får vi se om hun faktisk kommer til å bruke den :p

Det spirer og gror i prosjekt kjøkkenhage

Nå har jeg altså klart å få det til å spire og gro i urtepottene som skal bli min lille kjøkkenhage. Jeg er spent på hvordan det skal gå med overflytting til store utepotter, men jeg tror i hvert fall jeg utsetter flyttingen til jeg er sikker på at det ikke kommer mer snø og frost. Trodde vinteren var over, men her snødde det i hvert fall for et par dager siden. Brrrr.

.. og så var det vår

Våren har kommet til suburbia og vi fant plutselig ut at vi har hage. Den er ikke stor, men den innebærer allikevel hagearbeid. Jeg er oppvokst i leilighet og Andreas har vel ikke akkurat frekventert plantesentre i oppveksten han heller, så vi har litt å lære.

Forrige helg var vi på besøk hos erfarne suburbiaboere som blant annet lærte oss å kutte alt som vokser oppover på epletrær. De bakte også verdens luftigste rundstykker, og jeg måtte herme denne helgen.



Etter rundstykkespising var det på tide å teste utstyret vi kjøpte på Plantasjen samme dag. Andreas fikk hengt opp hageslangen, og lånt naboens elektriske hekkesaks. Jeg gikk i gang med epletreet. Epletreet er nå vesentlig mye mindre, har langt færre grener og har nå en slags parasollform, som visstnok er bra for oss som satser på estetikk i tillegg til eplehøst. I hvert fall i følge sidene jeg fant via google. Så får vi se om det blir noen epler i løpet av sommeren.



Andreas syntes det var mye mer spennende med den elektriske hekkesaksen, og gikk med stor iver løs på begge hekkene våre. Og de ble faktisk veldig fine. Så jeg mener vi har bestått første del av hageeierskolen.

Neste prosjekt blir å rydde i skråningen og plante ut planter. Jeg har sådd noen frø inne; litt i seneste laget. Men jeg håper å få til noen krydderplanter i krukker, og kanskje en sukkerert eller to. Og det hele skal feires med neste helgs luftige gjærdeigsprosjekt, nemlig rosinboller. Nam!

Siste rest av vinter

Det har vært stille her på bloggen etter mye jobbing, strikkedilla(kommer tilbake til det) og påskeferie. Men vi fikk i hvert fall kost oss med siste rest av vinter på fjellet, før våren for alvor tar over.

Her er far og datter på hennes første skirenn sammen med mormor(som forøvrig endte med delt 1. plass!):

Noen ganger lurer jeg på hvor nestekjærligheten ble av

Jeg er nok ikke den eneste som har latt meg opprøre av saken til Fathia Ahmed Omar og hennes sønn Munir. Det kan føles som det er lite man kan gjøre, men man kan i hvert fall la sin stemme bli hørt og sende en mail til justisminister Knut Storberget og direktør i UNE, Terje Skjeggestad. Her kommer et forslag til mail jeg fikk tilsendt på Fjaseboka:


kopier dette og send til:

postmottak@une.no
postmottak@jd.dep.no
knut.storberget@jd.dep.no


La Fathia Ahmed Omar og Munir få returnere til Norge!

Til Knut Storberget og Terje Sjeggestad

Fathia Ahmed Omar (25) og hennes sønn ,Munir (6), ble sent ut av Norge til Italia for to uker siden, til tross for at hun hadde fått diagnosen posttraumatisk stresssyndrom og var under behandling etter grove overgrep.

Fathias fastlege og psykolog mener at Fathia ikke er i stand til å ta vare på seg selv og sønnen sin. Hun er avhengig av behandling både for sine psykiske og fysiske problemer, inkludert oppfølgingsbehandling etter den gjennomførte operasjonen.

Det er ingen ting som indikerer at hun vil få den behandlingen hun trenger fra italienske myndigheter. Hun har forsøkt å kontakte både politi og helsemyndigheter i Italia, men har blitt avvist alle steder. Hun får heller ikke tilbud om bolig eller annen form for hjelp.

Siden hun ble kastet ut av Norge, har hun bodd på en benk i Genova med sin seks år gamle sønn. Denne situasjonen er uakseptabel. Fathia og Munir burde aldri ha blitt sendt til Italia.
.

Vi ber om at Fathia Ahmad Omar og Munir Naji Ali blir hentet tilbake til Norge og at de får den medisinske behandlingen de trenger. Grunnet deres svært prekære situasjon ber vi om at saken blir tatt hånd om snarest.

Mvh