tre pluss en

Da er Suburbida-familien blitt utvidet til 4 personer. Lillebror kom til verden for en uke siden, og en 2,5-åring har gått fra å være liten til å bli veldig stor.

Vi er litt slitne, men veldig glade. Spesielt nå som mors obligatoriske følelse av antiklimaks etter fødsel er unnagjort. Mange måneders venting på et nytt vesen, som forløses i tidenes følelsesmessige kaos, gjør at det kan føles litt tomt og stille etterpå. Men så går det seg til igjen, og vi kan nyte at vi foreløpig har fått en lillebror som er nokså rolig av seg. Og at storesøster foreløpig virker mer stolt enn sjalu.

Så får vi se om bloggen kommer til å inneholde noe mer enn babyprat framover.

Min sommersang

I dag fikk jeg endelig hørt på Robyns nye album "Body Talk, pt. 1". Jeg er jo fan og ikke vanskelig å overbevise, og jeg ble overbevist denne gangen også. Og gleder meg enda mer til å se henne live på Øyafestivalen i august. Den kuleste popdama har laget iskaldt electropop med de mest discovennlige refrengene. Jeg skulle gjerne ha tatt en dans, men nøyer meg for tiden med å nikke anerkjennende mens jeg kjenner smaken av Sivs rabarbrasuppe som jeg lagde til dessert i dag. For en sommer dette skal bli!

Om å redde verden på et mikronivå - helgens prosjekt

Mamma feiret rundt tall i går med mye fest og moro. Jeg holdt ingen tale, men tenkte etterpå hva jeg kunne ha sagt i en tale. Det er jo mye man kunne ha sagt, men en av tingene jeg tenkte på var hvilke verdier jeg fikk med meg hjemmefra og hvilke verdier jeg kunne tenke meg å føre videre.

De som kjenner familien min vet at mamma er en kløpper på symaskin og med strikkepinnene.. kanskje så flink at jeg aldri helt har trengt å lære meg det skikkelig. Men jeg har i det minste fått med meg nyttig kunnskap som å stoppe sokker og sy knapper. Og en følelse av at det er viktig å ta vare på ting.

Prosjekt tøybleier startet i sin tid vel så mye pga praktiske årsaker, som av miljøhensyn. Nå har vi hatt dem i nesten 2 år, og en del av bleiene bærer preg av det, spesielt borrelåsen. Så, inspirert av min barndoms oppfordring om å ta vare på ting, gikk jeg til innkjøpt av borrelås og dro fram symaskinen fra kjelleren.

Først sprette opp den gamle borrelåsen:



Så sy på en litt lengre og bedre ny borrelås. Og vips! har man bleier som forhåpentligvis holder til en bleierunde til.



Jeg leste nemlig en britisk undersøkelse som viste at hvis man bruker tøybleier på 1 barn, sparer man miljøet for noe utslipp ifm med produksjon, frakt, bruk og avfall, men hvis man bruker bleiene på to barn er besparelsen opptil 40%! Og da er det verdt å bruke helgen ved symaskinen, selv om det nok ikke er favorittstedet mitt foreløpig.

Post-Eurovisjon

Under sendingene fra Eurovisjonens sangkonkurranse fra Oslo, viste man blant annet noen klipp fra de bidragene som ikke har gjort det spesielt bra i konkurransen. Ikke overraskende var det en del norske bidrag blant disse. Mer overrasket ble jeg da jeg så Telex. Jeg visste at de hadde deltatt, men trodde at resten av Europa syntes de var like bra som jeg synes(ikke at jeg husker dem fra 1980; det er jeg nok for ung til).

I dag slo det meg at jeg skulle sjekke ut historien bak deltagelse, for fant følgende morsomme anekdote på Wikipedia:

"In 1980 Telex's manager asked the group to enter the Eurovision Song Contest. The group entered and were eventually sent to the finals, although it apparently hoped to come in last: "We had hoped to finish last, but Portugal decided otherwise. We got ten points from them and finished on the 19th spot." (Marc Moulin)[3] The group's song "Euro-Vision" was a cheerful bleepy song with deliberately banal lyrics about the contest itself. The Eurovision audience seemed unsure how to react to the performance, and after the band stopped playing, there was mostly stunned silence, with scattered polite applause; Michel Moers took a photograph of the bewildered audience. The band walked off amid sounds of muttering. A mark of the confusion caused by the performance was when vote-counting began, and Greece awarded Belgium three points, the announcer thought she had misheard and tried to award the points to the Netherlands.
All of this was clearly bad news for the band's British record label, Virgin Records, which was trying to pass them off as part of the New Romantic movement. The self-mockery of tracks like "We Are All Getting Old" didn't help either."

Og bidraget kan du nyte her:

Fin musikk i mai

Takket være Spotify får jeg hørt på masse musikk om dagen. Jeg har også husket å ta med ørepropper på jobb, slik at jeg ikke plager stakkaren jeg deler kontor med lenger(selv om vi er forbausende samstemte i musikksmaken). Min siste oppdagelse er det nye albumet til Crystal Castles, som heter "Crystal Castles II". Deres første album var litt for casioaktig for min smak, men det nye er feiende flott melankolsk elektronika. Sjekk for eksempel første singelen Celestica.

Vårens leseliste

Det er på tide med en liten oppdatering av hvilke bøker som er konsumert i det siste. Det hører med til i historien at jeg er inne i en periode der jeg bruker nesten en uke på ukens Morgenbladet, så listen er ikke akkurat enorm.


Irvin D. Yalom - Da Nietzsche gråt

Fikk boken i julegave av min venninne Katrine. Jeg kjente faktisk ikke til forfatteren fra før av, men litt googling kunne avsløre at han er professor i psykologi, psykoterapeut og altså skjønnlitterær forfatter. Nå er hverken Yalom eller psykoterapien helt ukontroversielle, så jeg kan skjønne at han har forsøkt seg som forfatter i stedet. I "Da Nietzsche gråt" lar han virkelige historiske personer drive psykoterapi med Nietzsche, som sliter med dametrøbbel og depresjon og what not. Ideen er morsom og delvis godt gjennomført, men jeg synes godeste Yalom har et fryktelig svulstig språk. Mulig man kan skylde på oversetteren, men tipper det er forfatterens egen feil.

Bill Bryson - A Short History of Nearly Everything

Boken kom ut i 2003, men det er aldri for sent å lese noe som er bra. Bill Bryson har skrevet boken som gir en god innføring i naturvitenskap og lærer deg alt du ikke lærte på skolen. Og så lærer du kanskje også at en del av det du lærte på skolen faktisk er feil. Bill Bryson kommer forresten til Oslo i september i forbindelse med utdelingen av Kavliprisen, så det er bare å komme seg på foredrag på Blindern.

Steven Levitt & Stephen J. Dubner - Superfreakonomics

Jeg slukte deres forrige bok, Freakonomics, med stor iver og glede, og så fram til å lese oppfølgeren Superfreakonomics. Superfreakonomics fortsetter der Freakonomics slutter, og tar får seg pussige utslag i økonomien, hvordan vi mennesker ikke handler rasjonelt og andre morsomme fakta. Problemet med Superfreakonomics er når Levitt og Dubner forsøker å svelge over mer enn de kan. Slutten av boken skal nemlig forsøke å gi oss noen enkle løsninger på klimaproblemene. Problemet er bare at de for en gangs skyld(i hvert fall i følge dem som kan det) ikke vet hva de snakker om. Det er synd, for det de kan skriver de virkelig godt om.

Maria Reinertsen - Ligningen for lykke

Nei, jeg har ikke begynt å lese selvhjelpsbøker. Ennå. "Ligningen for lykke" er en slags innføring i sentrale samfunnøkonomiske begreper, og diskuterer alt fra hvorfor vi har handlingsregelen til hvem som er rike og fattige. Men boken må ikke forveksles med en lærebok, for Maria Reinertsen våger å gi oss sin personlige vinkling på saken. Et ørlite problem med boken er at hun forsøker å gape over veldig mye på få sider, men jeg vil allikevel anbefale den til alle ikke-økonomer der ute som vite litt mer om hvorfor ting er som de er. Husøkonomen er i gang med å lese boken nå, og jeg venter spent på ekspertens dom.

Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen - Familiekokeboka

Dette er vel det nærmeste jeg kommer selvhjelpsbok denne våren. Jeg prøver å lage sunne og gode middager hjemme, men synes den blårutede kokeboka er litt kjedelig og alle andre litt avanserte. Familiekokeboka har derimot en hel masse enkle, men gode oppskrifter på hverdagsmat det faktisk er mulig å lage etter barnehage og jobb. Anbefales!

Nå har jeg endelig fått lånt meg en finsk versjon av Sofi Oksanens prisvinnende siste roman, Puhdistus, så det er mitt neste leseprosjekt. Etter at jeg er ferdig med ukens Morgenbladet.

Strikkedilla

Vinterens behov for å ha noe å gjøre når min kjære var ute på reisefot i 2 mnd., og ikke minst behovet for en billig ribbestrikket ullbukse til 2-åringen, førte til et alvorlig anfall av strikkedilla. Jeg har ikke strikket noe siden OL på Lillehammer i 1994. Da hadde skolen 2 uker ferie og jeg satt på fjellet sammen med familien i -20 grader og så på sport på tv. Den gangen lærte nøden meg å strikke raggsokker, men denne gangen ville jeg utvide repertoaret.

Jeg trodde jeg var lur da jeg tenkte at det å strikke klær til nyfødte var det enkleste. Så jeg bestilte noen gram tynt ullgarn fra Nøstebarn og et par oppskrifter jeg syntes så enkle ut. Litt googling og telefoner til strikkekyndige hjalp meg med å forstå hvordan oppskriften skal leses, men overdreven tro på egne strikkeevner og lure løsninger førte til at ganske mye måtte rekkes opp. Først ut var dette settet med omslagsjakke, sparkebukse(egentlig med føtter, men det synes jeg er upraktisk) og en lue:





Etter den tunge første strikkerunden, var det på tide å følge den opprinnelige planen og strikke en ribbestrikket ullbukse til 2-åringen. Jeg fant en oppskrift på bleiebukse på tettinntil.no som jeg tenkte ville passe. Oppskriften var full av feil, men etter litt knoting fikk jeg det til:



Deretter strikket jeg sokker etter dette mønsteret og enda en omslagsjakke etter Nøstebarnmønsteret. Men denne gangen brukte jeg babyull, og det var mye lettere å strikke med enn med det tynne garnet fra første runde:





Mitt siste prosjekt er en sommerkjole i bomull til 2-åringen. Hun fikk nesten velge farge selv, og vi er enige om at syrin nesten er rosa. I hvert fall rosa nok til å brukes. Så får vi se om hun faktisk kommer til å bruke den :p