Intet nytt fra Vestfronten

Det skal litt til å slå nyhetene fra forrige bloggpost, men jeg kan jo melde om et vellykket besøk i Almas nye barnehage, funn av glimrende matbutikk, brødbaking (ikke helt vellykket, men det vil nok komme seg). Og så tok vi en sniktitt på huset, og som dere ser av bildet er Andreas svært fornøyd.

I dag skal vi på Farmers Marked i Norwich, Vermont, og så skal vi se på sykler. Det er salg på gang!

Shoppegalskapen når nye høyder

...eller kan det egentlig kalles shopping når man skaffer seg hus og bil på samme dag? Jeg skrev jo i går at vi ikke kom til å by på noen av husene vi så på, og en av årsakene var at det lå så mange bud inne på det ene huset at vi trodde vi ikke hadde mulighet til å få det. Men på tampen av dagen tok vi sjansen på å legge inn et bud et stykke under takst, med beskjed om at vi ønsker overtagelse så snart som mulig, i tillegg til muligheten for å skaffe oss en tilstandsrapport. Og i dag kom beskjeden om at selger heller ville selge til oss enn til de som hadde lagt inn høyere bud, men som hadde andre betingelser for overtagelse. Så her går det fort i svingene!

Nå må vi skaffe en slags takstmann som kan sjekke husets tilstand før det endelige salget skjer. Dette må vi gjøre innen to uker, men det skal gå bra. Så skal banken ordne med papirer, men vi håper på innflytting om ikke for lenge.

Det kan føles som galskap å kjøpe bolig i det amerikanske boligmarkedet, men her i området har prisene faktisk vært nokså stabile til tross for dårlige tider. Det er nok verre andre steder i landet, som feks California.

Dagens opprinnelige plan var ikke huskjøp, men bilkjøp. Så etter god lunsj på Four Tomatoes i Lebanon, dro vi til nærmeste Honda-forhandler for å se på bruktbil. Og der fant vi en CR-V sin etter litt forhandlinger kostet det vi hadde budsjettert med, så om noen dager er vi bileiere også. Blir godt å kjøre noe mindre enn monster-chrysleren vi har leid nå.

Vi må også skaffe oss amerikansk førerkort, men vi har visst 6 mnd på oss. Og mange bryr seg visst ikke om den regelen, men jeg er ganske lovlydig av meg.

Da vi endelig kom hjem, fikk vi hilst på noen av naboene her som har bodd i husene sine i over 40 år. Veldig morsomme gamle menn, som kunne fortelle at huset vi bor i var det opprinnelige våningshuset på gården som lå her før. Nå er det masse små bolighus her, men det meste skal rives for å gjøre plass til forretningsbygg. Litt trist, men rivingen er i det minste utsatt pga dårlige tider. Det er også derfor vi får leie her på månedsbasis.

Jetlag-gjengen på safari

Etter en natt med mange oppvåkninger sto vi opp til nyheten om at det ikke var varmtvann i huset. Så morgenen ble brukt til å ringe diverse steder for å få det fikset. Til slutt kom propanfolket for å fylle opp tanken. Men det skulle vise seg å ikke hjelpe. Andreas er i dette øyeblikk i ferd med å ringe rundt på nytt. Andre telefoner gikk til søppelfirmaet for å hente søppel, for slikt må man betale for og skjer ikke automatisk. Og man må betale ekstra hvis man ønsker å kildesortere.. Tipper det er mange her som velger bort det alternativet.

Men dagen har ikke bare gått med til telefoner. Hele gjengen dro på besøk i Almas nye barnehage. Den virker kjempefin, og vi fikk også sett avdelingen der Axel skal begynne. Alma holdt seg tett inntil Andreas hele tiden, men våget å leke med de andre barna til tross for språkbarrieren.

Lunsjen ble inntatt på Joe's i sentrum av Hanover. Vi spiste herlige pannekaker og skikkelig burger. Vi rakk også en liten sightseeing i sentrum før vi hadde avtale med en megler.

Megleren viste oss 4 hus i og utenfor Hanover for å gi oss et inntrykk av hva som er tilgjengelig på markedet. Det er nokså annerledes å kjøpe hus her, bl.a. er budrunden hemmelig. Det er også uvant at meglere viser deg andre megleres eiendom, men de deler visst provisjonen hvis det blir salg. Vi går nok ikke for noen av dagens hus, men vet i det minste hva vi ser etter.

Et av husene vi så i dag var forresten sjarmerende i ordets rette forstand. Det var eid av en eldre dame som måtte flytte pga sviktende syn. Hagen var nydelig med mange blomster jeg aldri har sett før, og selve huset var bra begynnelsen av 1900-tallet med kjempebrede planker i gulvet og håndsmudde dørhåndtak. Dessverre måtte det en del oppussing til og dessuten lå huset litt vel langt unna andre hus. Og så fortjener nok den hagen noen som tar litt bedre vare på den enn det vi er i stand til.

P.s. Nå kommer propanfolket tilbake for å skru på riktig knott.. Så kommer nok varmtvannet snart.

Live free or die

Litt dramatisk tittel på dagens innlegg, men i og med at vi befinner oss i West Lebanon, New Hampshire, passer det å bruke statens slagord.

Etter å ha reist i nesten 24 timer, mye takket være kaos på Newark og iPhonehenting i Boston, kom vi i går kveld fram til hotellet ved Lebanon flyplass. Vi fryktet en lang natt med døgnville barn, men det gikk forbausende bra.

I dag kom vi til huset vi skal bo i mens vi leter etter noe mer permanent. Ikke drømmehuset, men absolutt ikke dumt. Vi leier møbler, men fikk ikke servise, sengetøy, elektroniske artikler etc., vi trosset min dårlige samvittighet og shoppet som gale på Walmart. Jeg hadde Barbara Ehrenreichs bok om underbetalte amerikanere i bakhodet, men herregud så praktisk det er med alt tilgjengelig på et sted. Så det ble billige og skrøpelige tallerkner, retromønstret sengetøy, liten tv, Dora-Lego og masse annen moro.

Resten av dagen har gått med til å fikse praktiske ting og pakke ut. Vi får ikke tv og Internett før på fredag, så foreløpig blir det mobilblogging og Mummi-DVD på tv.

Om apostlenes hester

Walk your kids to school program

For noen dager siden så jeg et innslag på Dagsrevyen om den nye trenden "gåbussing", eller det vi i gamle dager kalte å følge barna sine til fots til skolen. For en fantastisk idé! At ingen har tenkt på at man kan gå sammen til skolen før! Og ikke nok med det: det er andre i andre land som har tenkt samme tanken, men ikke uten motstand.

Her kan du lese hva en litt oppgitt forelder i USA skriver om gåbussing og et underlig forhold til statistikk.

Flytteliste

Takk, wikipedia

Ordne forsikringer *check*
Kjøpt flybilletter før visum er ordnet *check*
Svette litt pga visum som aldri kommer *check*
Endret Morgenbladabonnement til nettabonnement *check*
Avbestilt Donald - trist *check*
Solgt sykkelen *check*
Pakke *ikke i nærheten av påbegynt*
Bestilt ny iPhone som venter på oss når vi kommer fram *check*
Saumfart Amazon og andre websider etter ting som skal shoppes når vi kommer fra *check*

Hmm, hva har jeg glemt?

Er dette middag?

Jeg er ganske tradisjonell når det kommer til middager. Den bør helst være varm, med unntak av pastasalat o.l. på varme sommerdager. Og sushi. Og så bør det være kjøtt eller fisk og grønnsaker. Evt. et vegetaralternativ a la falafel.

Så når Andreas en sjelden gang foreslår sin favorittsommerrett kavring og kefir, er det ikke fritt for at jeg rynker på nesen. Men i går var det varmt og enkel mat fristet, så vi dro fram kavringposen, kefirkartongen, sukkerskålen og syltetøyglasset. Og jeg ble mett. Og det var ikke vondt. Men er det middagsmat?