Gliset

Jepp, vi hentet bilen i går, kjørte glade og fornøyde hjem og fikk lett panikk da vi kom på at vi trenger forsikring for å ha lov til å kjøre. Jeg hadde riktignok kontaktet noen forsikringsselskaper i løpet av dagen, men ikke gjort noen avtaler. Jeg prøvde å Google "temporary insurance", men fikk bare treff på britiske nettsider. Så hva skulle vi gjøre nå som leiebilen var levert og mann og barn skulle kjøres på jobb og i barnehage dagen etter?

Joda, vi la avgårde i dag med hjertet i halsen, og etter å ha levert de som skulle leveres, kjørte jeg og Axel pent og pyntelig til et forsikringsselskap i White River Junction. Og der fikk vi heldigvis ordnet det vi skulle. Puh!

Deretter gikk turen til rådhuset i Lebanon for å skaffe skilt til bilen. Jeg kjører uten GPS og prøver å finne fram ved å memorere kjøreanvisninger fra Google maps. Det, kombinert med hårreisende dårlig skilting, førte meg på ville veier i Vermont, men til slutt fant jeg route 89 sørover og Lebanon.

Når man kjøper bil her, må man ta med cash eller sjekk og bevis for hvor du bor til ditt lokale rådhus. Der betaler du og får skiltene i hånda. Så må du ringe verkstedet for å få dem til å ta en sjekk av bilen som koster 50 dollar, og så fester de skiltene. NH-skiltene bærer selvsagt det flotte slagordet "live free or die".

Ellers har vi nok en gang kunnet nyte en supervarm dag med over 30 grader, så jeg og Axel koste oss på trappen igjen. Jeg holder på å lese "Shantaram", og det kan ta sin tid. Men spennende er den! Jeg er også i gang med å finne ut av jobbmarkedet, og har avtalt møte med en karrierekonsulent neste uke.

Mye man skal rekke mens lillebror sover

Selv om vi har fått gjort mye her, så er det fremdeles en god del som står igjen. Jeg venter blant annet på arbeidstillatelse og må også komme i gang med å finne ut av arbeidsmarkedet. Nå er jeg i gang med å maile med en dame som jobber med nettopp å hjelpe "spouses" til å finne arbeid, da Dartmouth College har skjønt at for å kunne trekke til seg flinke forskere, så må også ektefellene har mulighet for arbeid. De gir ingen garantier, men jeg får i hvert fall starthjelp.

Men før jeg gjør sånne lure ting, må jeg også ha tid til lunsj. I dag ble det brød fra brødbakemaskinen og hjemmelaget jordbærsyltetøy laget på brødbakemaskin. Og lokalavisen Valley News ved siden av. Ooooog yoghurt med M&Ms.



Det høres sykt ut, ser gøy ut og smaker utrolig godt. For å si det på internettsk: M&Ms-yoghurt FTW!



Jeg har også endelig klart å skaffe en primary care psysichian(noe sånt som fastlege) til med og Andreas og en pediatrician(barnelege) til Alma og Axel. Axel har faktisk sin første time i dag, så da får vi sjekket hvor stor han er. Og ikke minst funnet ut av vaksinasjonsopplegget her, for det husker jeg ikke fra NY-turen.

I går hadde vi teknisk kontroll av det nye huset, og det meste så bra ut. Vi var litt bekymret for fukt i kjelleren, men det var ikke noe å snakke om. Det som derimot dukket opp var ledninger med aluminium i stedet for kobber. Det kan være mer brannfarlig enn kobber, og derfor må vi få inn en elektriker for å sjekke hvor mye aluminum det er snakk om og hva som eventuelt må gjøres, med en prisoverslag. Når vi vet dette, må vi snakke med selgerne om hvordan vi eventuelt løser det økonomisk. Men det trenger ikke være en stor sak, så vi krysser fingrene for at flaksen vår fortsetter.

Nytt på søppelfronten:
Søppelet vårt skal hentes hver tirsdag, noe vi betaler 50 dollar i mnd for. Men de hentet det ikke i går. Jeg er ikke helt overbevist over servicenivået, men vi får se hva de gjør etter en sur telefon. Og om de klarer å hente neste tirsdag.

Hverdagen har begynt

Andreas hadde første dag på jobb i dag og Alma sin første hele dag i barnehagen. Dermed var jeg og Axel alene i huset store deler av dagen. Men det betyr ikke at vi kjedet oss. Første del av dagen gikk med til litt praktiske ting. Jeg har bestilt tethering til mobilen min, slik at jeg får nett på maskinen mens vi venter på at internettleverandøren skal komme hit og installere noe skikkelige greier. Dermed var det enklere å undersøke ting som fastleger, barneleger og hjelp til jobbsøking. Jeg har også mailet litt med damen som driver gruppen for international spouses, så da kommer jeg meg kanskje på treff snart og kan få litt gode råd.

Deretter gikk jeg ut på trappen med havregrøt(hadde ikke mer brød), strikketøy, bok, Worms på iPhone og Axel i vogn. Trappen er litt hard å sitte på, men det går greit når man kan kose seg i 89 grader fahrenheit i skyggen. I mellomtiden surret brødet i brødbakemaskinen, og jeg håper jeg snart finner den optimale melblandingen mens jeg venter på litermålene fra Oslo. Vanskelig dette med cups og sånt.



I dag var vi mest spent på hvordan det skulle gå med Alma i barnehagen. Det er ikke bare og bare å begynne et sted der ingen snakker samme språk som deg. Men da vi kom og hentet henne ville hun slettes ikke hjem, og virket kjempefornøyd. Hun forsto til og med noe av det vi voksne snakket om på engelsk, og har i hvert fall lært seg minst et ord i dag, nemlig "potty". Det er viktig å kunne når man er i gang med bleieslutt. Det kunne ikke vært en bedre start, og jeg håper det fortsetter slik.

Det virket også som om Andreas hadde en fin dag på jobb, men jeg var ikke like bekymret for hans møte med engelsktalende kolleger, og pottyen klarer han nok fint å finne selv.

Et lite sidespor:

For noen dager siden skrev jeg om at vi måtte bestille søppelhenting da det er ittno som kjæm ta sæ sjøl i staten der man ikke betaler skatt. Nå viser det seg at vi er de eneste av naboene her vi bor nå som har bestilt henting av søppel. Resten sparer penger og kjører søppelet til dynga(eller andre steder?) selv. Så da står vår søppelkasse der som en ensom majestet, men foreløpig er det ingen andre enn vi som har kastet søppel i den. Det kan tyde på ålreite naboer.

How much wood...

...would a woodchuck chuck if a woodchuck would chuck wood? Det handler om de store spørsmålene. Eller hvordan jeg som nyimmigrert tør å stille de dumme spørsmålene. I dag spurte vi naboen om hva den lille brune pelsdotten med buskete hale som ikke var et ekorn var. Og det var en woodchuck, også kjent som groundhog. Det har vi altså i hagen, og det er det samme dyret som Andreas kom til å kjøre over på vei fra Boston og hit.

I dag var vi også på Farmers Marked i Norwich. Det var ikke så stort, men hadde et god utvalg av lokalt produserte matvarer. Vi kjøpte artisjokkpai, kylling- og soppai, honning og de søteste gulrøttene du kan tenke deg. Det var noe annet en de store i pose man får på butikken.

Etter bondemarkedet dro vi på sykkeljakt, og er nå de lykkelige eierne av hver vår nye sykkel. Vi har riktignok ikke fått syklene ennå, for man må ha leg med telefonnummer for å bruke sjekk, og vi har ikke fått bankkort til kontoen vår ennå. Men vi skal nok få hentet dem nokså snart. Andreas har fremdeles ikke overbevist meg om at racer er tingen, så jeg endte med en hybrid. Han gjorde et skikkelig kupp og fikk seg en racer med karbonramme til en pris som nesten føltes gratis. Nesten.

Nå leser Andreas lokalavisen, og kan sjokkerende nok fortelle at New Hampshire fremdeles har dødsstraff. Trodde de hadde kommer lenger på østkysten. Men det er Vermont som er den liberale hippiestaten her oppe.

Intet nytt fra Vestfronten

Det skal litt til å slå nyhetene fra forrige bloggpost, men jeg kan jo melde om et vellykket besøk i Almas nye barnehage, funn av glimrende matbutikk, brødbaking (ikke helt vellykket, men det vil nok komme seg). Og så tok vi en sniktitt på huset, og som dere ser av bildet er Andreas svært fornøyd.

I dag skal vi på Farmers Marked i Norwich, Vermont, og så skal vi se på sykler. Det er salg på gang!

Shoppegalskapen når nye høyder

...eller kan det egentlig kalles shopping når man skaffer seg hus og bil på samme dag? Jeg skrev jo i går at vi ikke kom til å by på noen av husene vi så på, og en av årsakene var at det lå så mange bud inne på det ene huset at vi trodde vi ikke hadde mulighet til å få det. Men på tampen av dagen tok vi sjansen på å legge inn et bud et stykke under takst, med beskjed om at vi ønsker overtagelse så snart som mulig, i tillegg til muligheten for å skaffe oss en tilstandsrapport. Og i dag kom beskjeden om at selger heller ville selge til oss enn til de som hadde lagt inn høyere bud, men som hadde andre betingelser for overtagelse. Så her går det fort i svingene!

Nå må vi skaffe en slags takstmann som kan sjekke husets tilstand før det endelige salget skjer. Dette må vi gjøre innen to uker, men det skal gå bra. Så skal banken ordne med papirer, men vi håper på innflytting om ikke for lenge.

Det kan føles som galskap å kjøpe bolig i det amerikanske boligmarkedet, men her i området har prisene faktisk vært nokså stabile til tross for dårlige tider. Det er nok verre andre steder i landet, som feks California.

Dagens opprinnelige plan var ikke huskjøp, men bilkjøp. Så etter god lunsj på Four Tomatoes i Lebanon, dro vi til nærmeste Honda-forhandler for å se på bruktbil. Og der fant vi en CR-V sin etter litt forhandlinger kostet det vi hadde budsjettert med, så om noen dager er vi bileiere også. Blir godt å kjøre noe mindre enn monster-chrysleren vi har leid nå.

Vi må også skaffe oss amerikansk førerkort, men vi har visst 6 mnd på oss. Og mange bryr seg visst ikke om den regelen, men jeg er ganske lovlydig av meg.

Da vi endelig kom hjem, fikk vi hilst på noen av naboene her som har bodd i husene sine i over 40 år. Veldig morsomme gamle menn, som kunne fortelle at huset vi bor i var det opprinnelige våningshuset på gården som lå her før. Nå er det masse små bolighus her, men det meste skal rives for å gjøre plass til forretningsbygg. Litt trist, men rivingen er i det minste utsatt pga dårlige tider. Det er også derfor vi får leie her på månedsbasis.

Jetlag-gjengen på safari

Etter en natt med mange oppvåkninger sto vi opp til nyheten om at det ikke var varmtvann i huset. Så morgenen ble brukt til å ringe diverse steder for å få det fikset. Til slutt kom propanfolket for å fylle opp tanken. Men det skulle vise seg å ikke hjelpe. Andreas er i dette øyeblikk i ferd med å ringe rundt på nytt. Andre telefoner gikk til søppelfirmaet for å hente søppel, for slikt må man betale for og skjer ikke automatisk. Og man må betale ekstra hvis man ønsker å kildesortere.. Tipper det er mange her som velger bort det alternativet.

Men dagen har ikke bare gått med til telefoner. Hele gjengen dro på besøk i Almas nye barnehage. Den virker kjempefin, og vi fikk også sett avdelingen der Axel skal begynne. Alma holdt seg tett inntil Andreas hele tiden, men våget å leke med de andre barna til tross for språkbarrieren.

Lunsjen ble inntatt på Joe's i sentrum av Hanover. Vi spiste herlige pannekaker og skikkelig burger. Vi rakk også en liten sightseeing i sentrum før vi hadde avtale med en megler.

Megleren viste oss 4 hus i og utenfor Hanover for å gi oss et inntrykk av hva som er tilgjengelig på markedet. Det er nokså annerledes å kjøpe hus her, bl.a. er budrunden hemmelig. Det er også uvant at meglere viser deg andre megleres eiendom, men de deler visst provisjonen hvis det blir salg. Vi går nok ikke for noen av dagens hus, men vet i det minste hva vi ser etter.

Et av husene vi så i dag var forresten sjarmerende i ordets rette forstand. Det var eid av en eldre dame som måtte flytte pga sviktende syn. Hagen var nydelig med mange blomster jeg aldri har sett før, og selve huset var bra begynnelsen av 1900-tallet med kjempebrede planker i gulvet og håndsmudde dørhåndtak. Dessverre måtte det en del oppussing til og dessuten lå huset litt vel langt unna andre hus. Og så fortjener nok den hagen noen som tar litt bedre vare på den enn det vi er i stand til.

P.s. Nå kommer propanfolket tilbake for å skru på riktig knott.. Så kommer nok varmtvannet snart.