Yummy yummy yummy..

...I've got butternut squash soup in my tummy.

Det er høst og butikkene bugner av masse deilige høstgrønnsaker. Andreas ble helt svimmel da han så alle grønnsakene jeg kom hjem med fra butikken i helgen og lurte på om det hadde rablet for meg. Neida, jeg hadde nemlig planer om både butternut squash-suppe og grønnsakssuppe til middag denne uken. Og i går slo jeg til med første suppen.

Butternut squash(jeg har ikke funnet noe norsk navn på frukten. Noen forslag?) ser ca. sånn ut:


http://www.gourmetsleuth.com/Dictionary/B/Butternut-squash-5845.aspx

Og dette er noe av det man kan gjøre med den:

1 butternut squash delt i terninger
1 løk
2 epler
olje
1 ss sukker
1 ts koriander(tørket)
3 cups(ca. 7 dl?) kyllingkraft(for å få ren veggisrett må det jo være greit med grønnsakskraft)
salvie

Grønnsakene surres til de blir nesten møre i en stor gryte. Tilsett sukker og koriander og eventuelt kayennepepper(men det droppet jeg pga Alma) og la det surre i et par minutter. Tilsett kraften og kok til butternut squashen er mør. Kjør i foodprocessor. Server med et dryss salvie. Og gjerne med nybakt brød som her:



Når jeg ikke går berserk i grønnsaksdisken, sjekker jeg gjerne nyheter fra gamlelandet på Macen. Og jeg fikk med meg historien om Maria Amelie for et par uker siden. Jeg fortet meg inn på Bokkilden for å bestille boken, og i dag kom den over Atlanteren. Jeg tror jeg skal legge "Shantaram" på vent en stund(nei, fremdeles ikke ferdig!) og kaste meg over "Ulovlig norsk" i stedet. Det er nesten sånn at jeg vil anbefale å lese boken uten å ha lest den selv, bare fordi jeg tror den kanskje er noe av det viktigste som er skrevet i Norge på lenge.

Av mindre viktige ting(men viktige for oss) kan jeg nevne at møblene og tingene våre slipper gjennom tollen i Boston denne uken, og vi er blitt lovet at flyttelasset kommer på mandag. Så da blir det maling og pakking i helgen, for forhåpentligvis egne senger, sofa og servise på mandag. Hurra!

Hvor er ballen?

Dette var nok en lørdag morgen som startet veeldig tidlig, men sånn er det kanskje når man har små barn. Vi voksne klarte å slepe oss opp etterhvert, og etter en deilig frokost med hjemmelaget brød OG hjemmelaget jordbær/rabarbrasyltetøy, så koste Alma seg foran tven, og Axel lekte litt under babygymmen. Her har han oppdaget sitt eget speilbilde og synes åpenbart at gutten i speilet er rasende festlig.



Lørdag betyr vanligvis noe så spennende som ukeshandling, men i dag skulle vi i tillegg på et "employee appreciation"-arrangement i forbindelse med at Dartmouths fotballag(football, ikke soccer) The Big Green spilte mot Sacred Heart University. Vi er ikke spesielt sportsinteresserte, og kan i hvert fall ikke noe om amerikansk fotball, men vi måtte jo benytte sjansen til litt sosialisering og gratis grillmat. I god amerikansk ånd fikk vi pølser, burger og cola i eget telt for ansatte på Dartmouth College og Dartmouth-Hitchcock Medical Center.



Etter maten begynte kampen og vi kom oss på plass på tilskuerbenkene for å se. Alma syntes det var litt rart at ballen ikke var rund, og hun syntes også det var vanskelig å se ballen. Så vi måtte stadig svar på spørsmålet "Hvor er ballen nå?". Sannelig ikke lett å svare på.. Andreas hadde også stor tiltro til at jeg skulle kunne forklare reglene, fordi jeg fikk forklart reglene av en kamerat via msn sist vi var i USA og jeg så Super Bowl. Men det er over 2 år siden og mye er glemt. Men man får 3 poeng for å sparke ballen mellom stengene og 6 poeng for touchdown. Og så har man 4 forsøk på å komme seg 10 yards, i følge mammaen til en i barnehagen.







I pausen dro vi tilbake til grillområdet fordi Alma ville hoppe i hoppeslottet. Der fant hun en venninne fra barnehagen og dermed ble vi der i stedet for å se ferdig kampen. Vi dro også litt tidlig, smen stillingen var i hvert fall 21-18 til Dartmouth da vi dro. Og internettet kan fortelle at the Big Green vant i dag. Jippi! Neste sportsopplevelse må nok bli å se Dartmouths soccer-lag, for vi kjenner jo nesten en på laget. Og selv om vi ikke er så interesserte i vanlig fotball heller, så kan vi i det minste reglene.

På hjemveien bestemte vi oss for å benytte oss av tilbudet om gratis bilvask som er en av fordelene man får som gullkortinnehaver hos Gerrish Honda. Vi fikk kortet da vi kjøpte bilen, og det gir oss rett til å kjøre til et eget vaskeri med mann som vasker bilen for hånd før vi kjører gjennom automaten. Med den servicen er det ikke rart at halve Upper Valley kjører rundt i Honda. Vi har virkelig kjøpt bilen alle andre har.

Etter en måned i Upper Valley, har jeg forresten funnet ut at det er minst to kjendiser som har tilknytning til Dartmouth eller Hanover. Ok, de er ikke kjendiskjendiser, men kule folk allikevel. Dr. Seuss studerte på Dartmouth fra 1921 til 1925. Alma er allerede hekta på bøkene hans og vi ser mer enn gjerne "The Cat in the Hat" på tv. Den andre personen tilknyttet Hanover er også forfatter, nemlig Bill Bryson. Han bodde her i flere år, og gikk bl.a. hele Appalachian trails og skrev bok om det. Megleren som viste oss huset vi kjøpte var faktisk barnevakt for barna til Bryson, og kunne fortelle at det var en riktig trivelig familie. De bodde faktisk i samme kvartal som vi skal bo, men ikke samme huset. Det hadde vært noe å skryte av, det. Eller kanskje ikke. Men jeg kan i hvert fall anbefale boken hans "A Short History of Nearly Everything" hvis du ikke allerede har lest den.

Aluminum? Aluminium?

Da har vi vært i USA i en måned! Tiden har gått kjempefort, men det er jo ikke så rart når man setter i gang med huskjøp og slikt med en gang man har landet. Denne uken har gått med til mye husgreier, og vi har blant annet sjekket hvordan det går med det elektriske arbeidet. Alle aluminiumsledningene skal byttes ut med kobber, og samtidig fikk vi tilbud om å oppgradere litt annet også. Så nå skal vi sette inn brannvarslere som går på strøm og som er koblet sammen, vi skal få inn litt dimmere og litt finere brytere. Elektrikerne har også byttet plass på noen brytere og satt inn ekstra uttak til bl.a. lamper. Jeg er utrolig imponert over at de har klart å gjøre alt dette uten å måtte rive ned alt av vegger. De har nøyd seg med noen små hull, som etter dagens inspeksjon viser seg å være mulig å tette igjen.

Her kan du se hvordan det så ut før hullene var tettet igjen:





Det blir overtagelse i neste uke, så da må vi bare krysse fingrene for at møblene våre kommer seg gjennom tollen om ikke alt for lenge. De har i hvert fall kommet fram til Boston, men amerikanske tollmyndigheter er visst litt uberegnelige og gir i hvert fall ikke noen informasjon om når man kan forvente seg at de er ferdig med jobben sin. Så det er bare å vente.

Mens vi venter blir det litt lampeshopping på Home Depot. Jeg håper vi finner noe som ikke er helt New England-style, som det meste her er. Vi skal nok slite for å oppfylle kravet om nordisk minimalisme.

Jåledamen

Jåledamen har fått pakke fra UPS-mannen. Det var nemlig på tide å fylle opp lageret med Origins-produkter. Jeg er fan, og så er det så billig her borte. Dessuten lover de alt dette, i tillegg til å ikke teste på dyr:

Origins products are powered by nature and proven by science using:
Natural & Certified organic ingredients
100% natural essential oils

And formulated without:
Parabens
Phthalates
Propylene Glycol
Mineral Oil
PABA
Petrolatum
Paraffin
DEA
Animal Ingredients (except cruelty-free honey and beeswax)

Familien på skogstur

Da vi kjøpte syklene våre, maste selgeren fælt om at vi måtte prøve å sykle langs railtrailen. Det skulle vi gjerne ha gjort, men så lenge Axel er for liten for sykkelvognen, må vi nøye oss med å spasere. Jeg glemte selvsagt å spørre om hvor denne trailen er, men google stiller alltid opp. The Northern Railtrail in Grafton County er det vi tror er en gammel toglinje som er blitt gjort om til turvei. Den er nesten 40 km lang, men vi gikk naturlig nok ikke så langt. Men vi fikk oss en fin tur i høstlandskapet og pause med sitronscones ved elven.



I dag syklet jeg fra West Lebanon til Lebanon og inn deler av railtrailen, og fikk meg en fin sykkeltur på 24 km.

Alma tegnet seg selv i sanden:


Detalj fra en av jernbanebroene:

All work and no play...

Neida, vi er ikke helt der ennå, men jeg har i hvert fall tatt en titt på Andreas' kontor. Heldiggrisen har fått et nymalt kontor med utsikt over huset til KappaKappaKappa, og jeg gleder meg til rapporter om ville keg parties med class of 2014 kledd i toga. Ellers kanskje det bare finnes seriøse student på Dartmouth?



Det ser uansett ut til at Andreas klarer å konsentrere seg om forskningen, selv om Hanover har våknet til liv med freshmen som fester seg gjennom 2 uker før semesteret starter. Jeg har sett masse folk i artige hårfarger, dundrende discomusikk utenfor et hus med enda rarere navn enn trippel-Kappa og underlige ringdanser i parken midt i byen. Det er mye moro for den som er fersk student. Og det skal visst være litt moro for nye ansatte også. Vi er invitert på en fest og på fotballkamp(amerikansk) med servering.



Dagens yoga ble dessverre avlyst, men jeg og Axel fikk trent shoppemuskelen i stedet. Jeg har fått meg noen jobbintervjuvennlige klær og litt behagelige permisjonsplagg. Det er ikke så stort utvalg av spennende klesbutikker i området, men GAP dekker basisplaggbehovet og så fant jeg et par andre nokså ok steder. Men man må nok til Boston, eller helst NY, for den store shoppingen. Kanskje greit vi bor så landlig til :p Har også skaffet meg denne koppen, slik at jeg er sikret varm te til tross for amming, bleieskift og byssing som må til hver gang jeg setter i gang vannkokeren:



Her er forresten et bilde jeg knipset med mobilen på søndagens sykkeltur. Burde å ha knipset et bilde helt på toppen, for der var det fantastisk utsikt, men da var jeg brått opptatt med å kjøre nedoverbakkene i vill fart. Gleder meg til å knipse på samme sted igjen når høsten virkelig har kommet, for da er det visst ganske så fargeprakende her opp.

Dosido i White River Junction

I dag har vi vært på den 18. Glory Days Festivalen i White River Junction. Festivalen feirer den tiden da togene var viktige i området, og trainspottere og andre nysgjerrige kunne få prøvekjøre en av de gamle togene på toglinjen langs Connecticut River. Alma er fan av Thomas-toget og dermed er alle andre tog også spennende. Hun satt storøyd og stille på setet sitt på den 45 minutter lange humpete og bråkete turen oppover mot Norwich.




Resten av området bød på tryllekunstner, karuseller, hoppeslott og Almas favoritt - en kjempestor oppblåsbar sklie. Lunsjen spiste vi på noe som overraskende nok var en Brooklynaktig hipsterkaffebar. Ikke det vi forventet i å finne i WRJ, men de hadde både god is-mocha og tunfisk/fennikel-wraps. Mitt personlige høydepunkt var å se ekte trainspottere stå og knipse bilder av togene, og de lokale pensjonistene som spilte folkemusikk og danset contradance i gammeldagse klær. Jeg ble spesielt imponert over felespilleren som har holdt på med dansemusikk siden 1934 og var over 92 år gammel. Hans minst like rynkete datter spilte piano sammen med han. Dansens "caller", han som sier hvordan man skal danse(sånn som i square dance), var også en artigper og kom med utsagn som "You can't dosido wvery woman you see". Haha.

Det var i det hele tatt veldig mange gamle mennesker der, så vi konkluderte med at Glory Days var ideelt for hvithårede og deres barnebarn. Men vi rett over 30 trivdes godt, vi også.



Når det gjelder huskjøpet kan vi melde om at vi kjørte hardt i går og krevde at selger dekker utskifting av det elektriske anlegget, og jammen godtok de det. Så på mandag skriver vi under kontrakten og kan se fram til å flytte inn i et hus med kobberledninger i stedet for aluminium. Det fortjener et aldri så lite hurra!