Absurd

For et par dager siden gjorde jeg noe merkelig. Jeg stilte meg i kø for å søke om noe jeg ikke kunne få, bare fordi noen trengte en bekreftelse på at jeg ikke kunne få det jeg ikke kunne få. Saken er nemlig den at hvis man vil bo i USA og kjøre, så må man ta amerikansk førerkort. Og for å få førerkort må man ha social security-nummer. Men jeg kan ikke få et slikt nummer pga visumet mitt, men det kreves allikevel at jeg skaffer amerikansk førerkort. Men hvordan skal jeg få det? Jo, det går hvis jeg søker om social security-nummer(som jeg ikke kan få) og får avslagsbrevet. Først da tror nemlig de som lager førerkortet på at jeg faktisk ikke får slikt nummer.

I min verden kunne de bare hatt en liste over hvilke visa som ikke gir social security-nummer, sjekket listen når jeg viste passet mitt og så gitt meg førerkortet(hvis jeg består prøven). Men i stedet kunne jeg velge mellom å kjøre 1 time til Concord eller stille meg i kø den ene dagen saksbehandlerne for social security-nummer befant seg i Hanover. Andreas ringte optimistisk og sa at det bare hadde tatt han 45 minutter å ordne saken, så jeg tok sjansen på å stille meg i kø. Men innen jeg kom så langt, hadde køen vokst og ventetiden var opptil 2 timer. Det var ugreit med baby på magen, så etter litt pushing fra Andreas kastet jeg meg over en av de ansatte for å spørre om jeg virkelig trengte å stå 2 timer i kø for noe jeg allikevel ikke hadde rett til å søke på. Og vips hadde jeg fått avslagsbrevet og kunne kjøre fornøyd hjem.

Akkurat som på film

Gaten ser akkurat ut som suburbia på film.



Postkassen ser ut som postkassene på film.



Og naboene kommer på døren med cookies for å hilse på nye naboer. Akkurat som på film.

Broom clean

Da begynner ting endelig å falle på plass i det nye huset, så jeg tillater meg å skrive et aldri så lite blogginnlegg om de siste dagene. Vi var utrolig heldige med timingen når denne gangen, for møblene fra Norge kom samme dag som vi fikk nøklene til huset. Uheldigvis for flyttemannskapet kom møblene samme dagen som tidenes regnvær her i området, men de klarte å bære inn alt uten skader. Samtidig som flyttemannskapet bar inn, holdt elektrikerne og malerne på å avslutte sin jobb. Elektrikerne måtte utsette noe av utendørsarbeidet på grunn av regnet, men vi hadde i hvert fall strøm og kobberledninger.

Kjøp og salg og flytting er litt annerledes her enn i Norge, og den forskjellen som kanskje har plaget oss mest er uttrykket broom clean. I kontrakten vår står det at huset skal være broom clean når vi flytter inn, noe som ikke betyr annet enn at selgerne skal ha fjernet alle sine ting og feid bort rusk og rask. Fettete kjøkkenskap og lortete toaletter lar man være. Våre selgere hadde derimot sagt at de ønsket at vi skulle få flytte inn i et rent hus og ønsket derfor å betale for vaskehjelp. "Yay!" tenkte vi. Fredag formiddag kom en litt eldre dame hit og begynte vaskingen. Først skulle hun støvsuge, men støvsugeren hennes fungerte ikke. Så spurte hun hvor hun skulle begynne, og jeg tenkte at kjøkkenet var greit, så kunne jeg få pakket ut der ganske fort. Hun vasket der, og vasket deretter badene. Etter ca. 1 1/2 time kom hun og sa at hun egentlig bare skulle bli betalt for 1 time og derfor skulle gå. Jeg ble litt satt ut og rakk ikke protestere(ikke at jeg kunne protestere mot noe heller). Da jeg så skulle pakke ut på kjøkkenet så jeg at vaskingen hennes var.... elendig... Hun kunne like gjerne ha latt vær å vaske. Så det var bare å ta fram superfettfjernesprayen og spraye ned hele kjøkkenet.

For huset var skittent. Huset var eid av et ektepar som synes at sønnen deres var for bra for studenthybler og dermed kjøpte et helt hus til han. Nå er han ferdigstudert på Dartmouth og huset kunne selges videre. Og han har helt tydelig brukt mer tid på studier enn renhold. Men vi begynner å nærme oss levelige tilstander på kjøkken og bad.

Så begynte moroa med utpakking. Det var flyttebyrået som pakket for oss, litt fordi vi ikke orket å gjøre det selv og litt fordi da slapp vi å fylle ut alle tollpapirene. Det er nemlig den som pakker som må gjøre det, og det er visst litt av en jobb i følge dem som har peiling. Dermed kan det være greit å betale noen andre for akkurat den delen. Men når man ikke pakker selv, er det heller ingen sortering av ting som skal tas med eller kastes. Vi prøvde å rydde opp litt på forhånd, men allikevel har vi fått med oss en halv tørkerull, isbitposer og en liten skål med sukker. Alt er også pakket ekstremt godt inn, og selv eggdeleren var pakket inn i eget papir. Jeg har hatt det mye moro med å oppdage hva vi egentlig har, og har til og med funnet igjen ting jeg trodde var borte.

På lørdag fortsatte utpakkingen, men vi tok oss også en tur bort på Home Depot for litt shopping. Det er utfordrende å spørre om ting man ikke kan navnet på på engelsk, så det ble en del "the plastic thing you put in drawers for knives and stuff" og "the long thing that you attach to the dryer to get the air out". Men de var flinke på Home Depot og vi fikk det vi skulle ha. Lørdag kveld var vi slitne og innså at det var mye igjen å gjøre, men allikevel bestemte vi oss for å dra på hike med de nyansatte på Dartmouth m/ familier på søndag.

Planen var å følge Moose Mountain Loop og delta i en potluck dinner på en hytte etterpå. Vi kom oss ikke rundt hele runden med Alma på slep, men vi fikk en fin tur i høstværet. Og middagen etterpå var også stas med masse god mat. Og så fikk vi en tur i mørket etterpå da vi skulle gå til bilen. Vi hørte ugler og andre skumle lyder i mørket. Jeg og Alma syntes i hvert fall det var skummelt. Andreas er en tøffing og bare flirte av oss.

I dag har Andreas vært på jobb og jeg har slappet av etter en hektisk helg. Men jeg har ikke bare tatt det med ro, for det er mye å gjøre selv om de viktigste tingene er på plass. Nå tror jeg i hvert fall at jeg skal ha tid til å ta litt bilder av huset og området rundt, men foreløpig må leserne klare seg med bilder fra skogsturen vår.

Hoppende glad!

I dag kom det en container full av ting fra gamlelandet, så i morgen flytter vi inn i vårt nye hjem i Hanover! Hurra!

Yummy yummy yummy..

...I've got butternut squash soup in my tummy.

Det er høst og butikkene bugner av masse deilige høstgrønnsaker. Andreas ble helt svimmel da han så alle grønnsakene jeg kom hjem med fra butikken i helgen og lurte på om det hadde rablet for meg. Neida, jeg hadde nemlig planer om både butternut squash-suppe og grønnsakssuppe til middag denne uken. Og i går slo jeg til med første suppen.

Butternut squash(jeg har ikke funnet noe norsk navn på frukten. Noen forslag?) ser ca. sånn ut:


http://www.gourmetsleuth.com/Dictionary/B/Butternut-squash-5845.aspx

Og dette er noe av det man kan gjøre med den:

1 butternut squash delt i terninger
1 løk
2 epler
olje
1 ss sukker
1 ts koriander(tørket)
3 cups(ca. 7 dl?) kyllingkraft(for å få ren veggisrett må det jo være greit med grønnsakskraft)
salvie

Grønnsakene surres til de blir nesten møre i en stor gryte. Tilsett sukker og koriander og eventuelt kayennepepper(men det droppet jeg pga Alma) og la det surre i et par minutter. Tilsett kraften og kok til butternut squashen er mør. Kjør i foodprocessor. Server med et dryss salvie. Og gjerne med nybakt brød som her:



Når jeg ikke går berserk i grønnsaksdisken, sjekker jeg gjerne nyheter fra gamlelandet på Macen. Og jeg fikk med meg historien om Maria Amelie for et par uker siden. Jeg fortet meg inn på Bokkilden for å bestille boken, og i dag kom den over Atlanteren. Jeg tror jeg skal legge "Shantaram" på vent en stund(nei, fremdeles ikke ferdig!) og kaste meg over "Ulovlig norsk" i stedet. Det er nesten sånn at jeg vil anbefale å lese boken uten å ha lest den selv, bare fordi jeg tror den kanskje er noe av det viktigste som er skrevet i Norge på lenge.

Av mindre viktige ting(men viktige for oss) kan jeg nevne at møblene og tingene våre slipper gjennom tollen i Boston denne uken, og vi er blitt lovet at flyttelasset kommer på mandag. Så da blir det maling og pakking i helgen, for forhåpentligvis egne senger, sofa og servise på mandag. Hurra!

Hvor er ballen?

Dette var nok en lørdag morgen som startet veeldig tidlig, men sånn er det kanskje når man har små barn. Vi voksne klarte å slepe oss opp etterhvert, og etter en deilig frokost med hjemmelaget brød OG hjemmelaget jordbær/rabarbrasyltetøy, så koste Alma seg foran tven, og Axel lekte litt under babygymmen. Her har han oppdaget sitt eget speilbilde og synes åpenbart at gutten i speilet er rasende festlig.



Lørdag betyr vanligvis noe så spennende som ukeshandling, men i dag skulle vi i tillegg på et "employee appreciation"-arrangement i forbindelse med at Dartmouths fotballag(football, ikke soccer) The Big Green spilte mot Sacred Heart University. Vi er ikke spesielt sportsinteresserte, og kan i hvert fall ikke noe om amerikansk fotball, men vi måtte jo benytte sjansen til litt sosialisering og gratis grillmat. I god amerikansk ånd fikk vi pølser, burger og cola i eget telt for ansatte på Dartmouth College og Dartmouth-Hitchcock Medical Center.



Etter maten begynte kampen og vi kom oss på plass på tilskuerbenkene for å se. Alma syntes det var litt rart at ballen ikke var rund, og hun syntes også det var vanskelig å se ballen. Så vi måtte stadig svar på spørsmålet "Hvor er ballen nå?". Sannelig ikke lett å svare på.. Andreas hadde også stor tiltro til at jeg skulle kunne forklare reglene, fordi jeg fikk forklart reglene av en kamerat via msn sist vi var i USA og jeg så Super Bowl. Men det er over 2 år siden og mye er glemt. Men man får 3 poeng for å sparke ballen mellom stengene og 6 poeng for touchdown. Og så har man 4 forsøk på å komme seg 10 yards, i følge mammaen til en i barnehagen.







I pausen dro vi tilbake til grillområdet fordi Alma ville hoppe i hoppeslottet. Der fant hun en venninne fra barnehagen og dermed ble vi der i stedet for å se ferdig kampen. Vi dro også litt tidlig, smen stillingen var i hvert fall 21-18 til Dartmouth da vi dro. Og internettet kan fortelle at the Big Green vant i dag. Jippi! Neste sportsopplevelse må nok bli å se Dartmouths soccer-lag, for vi kjenner jo nesten en på laget. Og selv om vi ikke er så interesserte i vanlig fotball heller, så kan vi i det minste reglene.

På hjemveien bestemte vi oss for å benytte oss av tilbudet om gratis bilvask som er en av fordelene man får som gullkortinnehaver hos Gerrish Honda. Vi fikk kortet da vi kjøpte bilen, og det gir oss rett til å kjøre til et eget vaskeri med mann som vasker bilen for hånd før vi kjører gjennom automaten. Med den servicen er det ikke rart at halve Upper Valley kjører rundt i Honda. Vi har virkelig kjøpt bilen alle andre har.

Etter en måned i Upper Valley, har jeg forresten funnet ut at det er minst to kjendiser som har tilknytning til Dartmouth eller Hanover. Ok, de er ikke kjendiskjendiser, men kule folk allikevel. Dr. Seuss studerte på Dartmouth fra 1921 til 1925. Alma er allerede hekta på bøkene hans og vi ser mer enn gjerne "The Cat in the Hat" på tv. Den andre personen tilknyttet Hanover er også forfatter, nemlig Bill Bryson. Han bodde her i flere år, og gikk bl.a. hele Appalachian trails og skrev bok om det. Megleren som viste oss huset vi kjøpte var faktisk barnevakt for barna til Bryson, og kunne fortelle at det var en riktig trivelig familie. De bodde faktisk i samme kvartal som vi skal bo, men ikke samme huset. Det hadde vært noe å skryte av, det. Eller kanskje ikke. Men jeg kan i hvert fall anbefale boken hans "A Short History of Nearly Everything" hvis du ikke allerede har lest den.

Aluminum? Aluminium?

Da har vi vært i USA i en måned! Tiden har gått kjempefort, men det er jo ikke så rart når man setter i gang med huskjøp og slikt med en gang man har landet. Denne uken har gått med til mye husgreier, og vi har blant annet sjekket hvordan det går med det elektriske arbeidet. Alle aluminiumsledningene skal byttes ut med kobber, og samtidig fikk vi tilbud om å oppgradere litt annet også. Så nå skal vi sette inn brannvarslere som går på strøm og som er koblet sammen, vi skal få inn litt dimmere og litt finere brytere. Elektrikerne har også byttet plass på noen brytere og satt inn ekstra uttak til bl.a. lamper. Jeg er utrolig imponert over at de har klart å gjøre alt dette uten å måtte rive ned alt av vegger. De har nøyd seg med noen små hull, som etter dagens inspeksjon viser seg å være mulig å tette igjen.

Her kan du se hvordan det så ut før hullene var tettet igjen:





Det blir overtagelse i neste uke, så da må vi bare krysse fingrene for at møblene våre kommer seg gjennom tollen om ikke alt for lenge. De har i hvert fall kommet fram til Boston, men amerikanske tollmyndigheter er visst litt uberegnelige og gir i hvert fall ikke noen informasjon om når man kan forvente seg at de er ferdig med jobben sin. Så det er bare å vente.

Mens vi venter blir det litt lampeshopping på Home Depot. Jeg håper vi finner noe som ikke er helt New England-style, som det meste her er. Vi skal nok slite for å oppfylle kravet om nordisk minimalisme.