This is Halloween

Endelig!
Dagen jeg hadde ventet på: Halloween.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg synes Halloween er moro og at jeg liker å ha en unnskyldning for å henge opp edderkopper og skaller rundt omkring uten at folk tror jeg er helt forkvaklet. Jeg har tidligere deltatt på Halloweenfeiringer for et mer voksent publikum, men denne gangen skulle vi ha barneselskap for husets 3-åring.

(...dette innlegget skulle vært postet for noen dager siden, men Halloween gled over i en runde omgangssyke for familien, så bloggelysten har ikke vært på topp. Men tilbake til saken..)

Naboene hadde jo advart meg om at det kommer mange barn hit i løpet av kvelden. Så godisen var i boks. Og jeg hadde også kjøpt lykter til å ha ute. Neste år blir det selvutskjærte gresskar, men jeg må ha litt mer tid og mindre flytting på gang. Inne gikk vi for fine detaljer som edderkoppkakefat, flaggermushåndkle, flaggermusglitter på bordet, Halloweenkakestrøssel, sjokoladeøyepler og annet moro.





Barna ble kledd ut som henholdsvis sommerfugl og Jack-O-Lantern(sommerfuglen var mest entusiastisk).



Etter et vellykket bursdagsselskap med ekte hjemmelaget bløtkake, dro jeg og Alma ut på trick-or-treating sammen med nabobarna.







Alma fikk nok etter 3 hus og syntes hun hadde fått fryktelig mye godteri, så da gikk vi inn igjen og tok i mot alle barna som banket på vår dør. Det var nok ikke så mange som de drøyeste anslagene, men det var en periode der knapt fikk lukket døren før nestemann banket på. Og vi ble kvitt nesten 6 kg godis. Sykt.

Det jeg dessverre ikke fikk med meg var de Halloweengale menneskene rett bortenfor her vi bor. Jeg hadde hørt rykter om et hus der de pynter masse til Halloween, men jeg tenkte som så at hodeskaller og gravsteiner i mengder har man da sett før. Men så fikk jeg høre hva de egentlig gjorde. For dette handler om mye mer enn hodeskaller. Hvert år velger de visst et tema, og i år var det Pirates of the Caribbean. Den ene delen av hagen var gjort om til markedsplass, der husets barn og en innleid skuespiller(!) drev marked. Hagen var også fylt med vrakdeler og en brukken mast. På veggen viste de filmen og hver av de 3(!) garasjene var innredet som hver sin scene fra filmen. Gresset var lyst opp av blått scenelys som imiterte hav. Vilt! Og dette gikk jeg glipp av! Men nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal dra neste år.

It's your birthday!

Irriterende nok har jeg gått og nynnet på denne sangen i hele dag:



Det har selvsagt noe med at vi har feiret bursdag i dag å gjøre, uten at det dermed betyr at det er sangen jeg først velger når det skal være barneselskap. Det var nemlig Alma som hadde bursdag i dag og vi kunne feire hele 3 år.

(nynner på introen til "In da Club" *argh*)

3-åringen ble vekket med Halloween cookie, bursdagssang og pakker på sengen. Hun ble litt forfjamset av at vi sto og skrålte av full hals på rommet hennes, men da kaken kom fram ble hun fornøyd. Og enda mer fornøyd ble hun av å få prinsessedukke av onkel, klær og bøker av bestemor og bestefar, vinterdress av mummu og ukki, kjole av gutta på Silkestrå, puslespill av lillebror og det hun selv kaller datamaskin av sine kjære foreldre. Hun ønsket seg nemlig datamaskin og etter å ha undersøkt litt falt valget på det som omtales som "iPad for toddlers".

Det var noen som etterlyste mer historier om kulturforskjeller, og jeg kan sjokkerende nok fortelle at barnehagen ikke lager krone til bursdagsbarnet! OMG! Så i stedet for å sparkle i kjelleren, tok jeg meg en tur til Hanover sentrum og fant papp, Glitter Glue og annet kronemateriale.



Etter innsatsen tok jeg meg en velfortjent hvil med en kopp te i sofaen(sjekk hvem som har Halloween-dilla!).



Trengte det før nesten steg av feiringen, nemlig cupcakes i barnehagen. Mine ser ikke like bra ut som de jeg skrev om for noen uker siden, men gode er de! Og den eneste klagen jeg hørte var at barna bare fikk en hver.

Bursdagsbarnet fikk ikke velge middag selv, men jeg tok sjansen på at pannekaker var greit og at is til dessert ikke ville slå feil. Og det gjorde det heller ikke.



Feiringen fortsetter med minibarneselskap på søndag med påfølgende trick-or-treating. Jeg er fremdeles spent på om det virkelig kommer mange hundre barn på døren, slik alle naboene advarer mot. Kostymene er i hvert fall klare(barnas altså.. jeg feiger ut og går bare for djevelhorn, men jeg har mange par passende sokker!), pynten er kjøpt inn(bl.a. kakefat med edderkopper..muahhahahhaa) og 6 kilo godis ligger fremdeles urørt i skapet.

Været og sånt

Jepp, jeg skal snakke om været. Jeg har alltid tenkt at vær er vær og noen dager regner det og andre dager er det sol. Men været her er ikke som hjemme. En ting er at det er jevnt over varmere enn hjemme, men været skifter også fortere. I helgen var det kaldt og minusgrader om natten. Det regnet og var surt og stakkars Andreas ble både våt og kald der han slepte løv fra hagen over til nabolagets løvdumpingsplass.



Dagen i dag startet omtrent som normalt, men da jeg skulle hente Alma i barnehagen var det plutselig t-skjortevær. Jeg hadde akkurat stått og lurt på om jeg skulle ta på skjerf eller ikke da jeg kjente etter og innså at det var varmt. Veldig varmt. Snakket med noen naboer på veien og de fortalte at dette er det berømte New England-været. Kjempekaldt en dag og sommervarme neste dag. Det skal visst være varmt i morgen også, så jeg krysser fingrene for tid til en kopp te og en bok på verandaen.

I helgen var vi forresten i vårt første barneselskap. Søsteren til et av barna i Almas avdeling fylte år og vi ble invitert sånn at lillesøster også skulle ha noen venner i selskapet. Og, som jeg etterhvert skjønte, for at husøkonomen og de andre økonom-pappaene og markedsførings-mammaene skulle bedrive litt networking. Det var litt kjedelig å være en av få ikke-arbeidende og hjemmeværende, men jeg krysser fingrene for at det ikke er for alltid.

Ellers går dagene med til å lære Alma å si "pappa er økonom". Foreløpig høres økonom mest ut som astronom, men vi nærmer oss. Eller kanskje hun heller vil ha en astronom-pappa? Selv vil hun forresten enten bli brannmann eller baseballspiller, så vi merker en viss kulturpåvirkning. All pumpkin-praten er jo også med på å forberede henne til helgens store begivenhet, Halloween. Vi skal ha bursdagsselskap med påfølgende trick-or-treating, og skapet er fylt til randen med godis til de flere hundre barna som visstnok kommer innom gaten vår.

Som en avslutning på dagens post kan jeg presentere et sjeldent bilde av mor og sønn sammen. Sånn er det når man er familiens fotograf.

Snart. Jeg lover!

Det er flere som har spurt meg om bilder fra huset, og jeg lover at det kommer. Men vi skal bare gjøre litt til. Skal bare.

Men jeg kan i hvert fall vise fram et par bilder fra forrige helgs maling av kjøkken. Malermester Andreas tok på arbeidsklærne og rullet i vei, mens jeg vasket huset i god husmorånd. Kjøkkeninnredningen er vel ikke akkurat den jeg drømmer om, men det får duge. En titt på Home Depot viste at profilerte trefargede skapdører er the shit i området, så det å lete etter glatte hvite skapdører kan nok blir et både langvarig og dyrt prosjekt.



Her ser dere gammel farge og riktig gammel farge. Og ny farge.

Du vet at språkkoden er knekt når..

.. nesten 3-åringen synger "Ol' MacDonald had a....poopie!" og fniser masse.

Hverdagsliv

Så langt har det vært en stille uke her borte, kanskje først og fremst fordi Axel har hatt sin første forkjølelse, og da ble det ikke så mye farting rundt. Og nå har Alma feber og tett nese også, så da blir det nok ikke så mye spennende som skjer de neste dagene heller.

Så hva skal man blogge om? Jeg kan jo for eksempel endelig huske å skryte av jakken jeg klarte å strikke til meg selv. Jeg begynte tidlig i sommer, men etterhvert som sommeren ble varmere, fristet det ikke akkurat å strikke tykk ull. Så ble Axel født og da var det ikke så mye tid til overs til strikking. Men for et par uker siden fikk jeg avsluttet og montert, og her har jeg tatt bilde av meg selv på ekte fjortisbloggervis. Jakken ble akkurat som jeg håpet; god og varm og perfekt for kalde høstkvelder.



Og det begynner å bli kaldt her borte. Vi bor i gangavstand til barnehagen og når gradestokken kryper ned mot null i løpet av natten, må man ha på seg votter og vanter når man skal ut og gå. Hvis man er så heldig at man får ligge i en god og varm voksipose, trenger man ikke så veldig mye annet i tillegg til inneklærne. Men vi som ikke ligger i vogn må pakke jakken stadig tettere rundt kroppen.



På vei til babytreff i Lebanon i dag, hørte jeg på favorittradiokanalen NHPR og værmannen kunne fortelle om at "northeastern winds" er på vei. Damene på babytreffet snakket om det samme med skrekk i blikket, så vinder fra nord-øst er nok kalde saker. Men i dag var det morgentåke som preget luften.



De er ikke så flinke på ullundertøy her borte, selv om det kan bli veldig kaldt om vinteren, så jeg bestilte litt varer fra Norge som min kjære mor sendte i posten. Og hun hadde lagt ved litt ekstra, bl.a. garn til å reparere det gamle babyteppet hun i sin tid lagde til meg og som jeg brukte til Alma og nå bruker til Axel. Det er så fint at jeg aldri har følt behovet for å strikke et selv, men det har dessverre dukket opp noen hull. De er nå stoppet etter beste evne, så nå holder nok teppet en stund til.

Panken

"Mamma, se! Panken!"

"Hmm? Banken?"

"Panken!"

Åååååh, pumpkin! Jeg skjønner hva de har snakket om i barnehagen i det siste. Og det er lett å se at både Halloween og Thanksgiving nærmer seg, for det står gresskar ute på hver eneste trapp vi går forbi. Og når det er gresskarsesong må det selvsagt også arrangeres gresskarfestival. Vi fant vår festival på den økologiske gården Cedar Circle Farm i Vermont.

Vi måtte rett og slett ta en pause fra utpakking og rydding i det fine høstværet og dra på ekskursjon i nærområdet, og Alma ble yr av glede da vi skulle se på ekte gresskar og kanskje plukke en selv. Vi kjørte gjennom det idylliske høstlandskapet langs Connecticut River til East Thetford og kom fram til gården som var full av barnefamilier, mange av det alternative slaget. Det var mye bæretøy og flagrende gevanter, og vi så jammen en goth-familie i nervøs fløyel også. Andreas ble yr av glede da han fant ut at de hadde kaffebar, og etter litt forfriskninger fikk vi med oss gresskarmaling, hest og kjerre, køståing til båttur som vi til slutt droppet, en ekte gresskaråker, crepes med banan og nutella og ikke minst traktorer.



Nå sitter vi og slapper av i sofaen med solvarme kinn og vi har et bittelite gresskar vi kan pynte trappen med.