Det er mye å være takknemlig for

Den siste uken har inneholdt både besøk fra Norge, bursdagsfeiring og Thanksgiving.

Først kom Arne på besøk. Han var på Ivy League-turne her på Østkysten, og syntes bare det var moro med en liten kjøretur nordover fra NY. Det ble et rolig besøk med spasertur til sentrum, boklesing, kakebaking, god mat og skravling. Men neste gang må han komme litt tidligere og få med seg høstfargene som området er så kjent for.

Jeg har også blitt et år eldre og Andreas og barna overrasket(?) meg med kake og pakke på sengen. Jeg har tidligere vært en iherdig ebokbruker, men den gamle eboken min er utdatert og det har nærmest vært umulig å finne bøker i riktig format, så gleden var stor da pakken jeg fikk inneholdt en Kindle. Nå inneholder den både New York Times og The New Yorker, og så snart jeg er ferdig med å lese bøkene jeg holder på med, så kommer jeg til å fylle den opp med romaner også.



Etter besøk og bursdag fikk vi også feiret Thanksgiving på amerikansk vis. Thanksgiving er en ikke-religiøs feiring, og dermed svært viktig for nesten alle amerikanere. "Alle" reiser hjem til familie eller feirer med venner, og onsdagen før og søndagen etter er dagene med mest kø på veiene og kaos på flyplassene. Vi ble invitert på middag til en norsk-amerikansk familie vi har møtt via barnehagen, og takket selvsagt ja. Almas høydepunkt var nok å leke med lego og høre på Torbjørn Egner sammen med husets yngste sønn, men vi voksne var mer opptatt av all maten. Det ble selvsagt servert kalkun og diverse tilbehør som potetmos, søtpotetmos, winter squash, bønner med mandler og annet snadder. Andreas hadde ikke fått med seg skikken med å fortelle hva man er takknemlig for før man spiser maten, og ble veldig nervøs da jeg og Arne fortalte om det et par dager før Thanksgiving. Men det viste seg at familien vi besøkte ikke fulgte den skikken, så han slapp billig unna. Det hadde jo vært skrekkelig hvis han måtte takke for vakker kone og friske barn, lzm..

Thanksgiving handler ikke bare om pilgrimer, indianere, mat og takknemlighet. Det er også starten på julehandelen. Dagen etter Thanksgiving kalles Black Friday, og da selger de fleste butikkene varer til kraftig nedsatte priser. Butikken åpner gjerne midt på natten og folk står timesvis i kø for å være først inn i butikken. Jeg orket ikke stå opp så tidlig, selv om det selvsagt hadde vært artig å få med seg kaoset, men jeg fikk med meg litt Black Friday-salg på nett i stedet. Så det blir muligens julegaver til de der hjemme i år også.

Oppskrift fra kirkekaffen

Jeg har skjønt en ting, og det er at det er mange aktive kirkegjengere her. Jeg har til og med fått spørsmål om hvilken kirke jeg tilhører. Eeeeh, altså... nei.... Men kirkene her ikke bare gudstjeneste, men steder der mye av det sosiale livet foregår. Så mange av naboene våre er aktive i sine menigheter, og en av dem inviterte meg på julemarked i sin kirke. Og julemarked sier jeg ikke nei til.

På dette julemarkedet solgte de rettferdig ting og tang laget av kvinner i land langt borte. Jeg kjøpte en krukke til stekespader og sleiver og slikt og litt julepynt. Og så så jeg kakebordet! Er det en ting disse menighetsdamene kan, så er det å bake kaker. Jeg tok med meg et lite utvalg hjem til fredagskos, og jeg og Andreas var enige om at kaken som heter lemon bars var best.

Ved hjelp av min venn google fant jeg en oppskrift som ble testet i dag. Her en min versjon av oppskriften:



Varm opp ovnen til 180 grader

Bunn:
1/2 cup usaltet smør(ca. 100 gram)
1/4 cup melis(25 gram)
1 cup mel(130 gram)
1/8 ts salt

Bland smør og sukker til det blir fluffy, bland inn mel og salt. Legg dette i en smurt form på 8x8 inches(eller noe tilsvarende). Stek i 20 minutter.

Fyll:
1 cup sukker(200 gram)
2 egg
saft fra 1 sitron(oppskriften ville ha enda mer, men dette var mer enn nok)
revet skall fra 1 sitron(samme som over)
2 ss mel

Hell over den stekte bunnen og stek i 20 minutter til. Fyllet skal ha stivnet på toppen, men kan godt være bittelitt flytende i midten. Deles opp i passende stykker(5x5 cm) og strø melis over.

Kaken ser kanskje ikke så spennende ut, men fy fillern så godt! Den er ikke så stor, og vi har bevist at den lett kan spises opp av to personer men man ser på f.eks. Antiques Roadshow.

Bleiekrig og kupongkjerring

By Bramus!

Jeg får jo med meg litt nyheter fra Norge, og har derfor fått med meg den store bleiekrigen som herjer mellom de store matvarekjedene. Frustrerte venner med barn prøver å regne ut hvor og hvordan de får de billigste bleiene, og jeg har funnet den ene tingen som sannsynligvis er dyrere i USA enn i Norge. Bleier, altså.

Og med to bleiebarn i huset(den ene bruker riktignok tøybleier på dagtid, den andre får ikke lov til slikt i barnehagen(men hun skal jo slutte snart uansett)) så sier det seg selv at bleier er en stor utgift. Men selv om bleiene er dyre i butikken, betyr det ikke at det ikke er mulig å få tak i billige bleier. Jeg leser en del på Upper Valley Moms, og der fikk jeg tipset om hvordan man skaffer seg billige bleier. Man melder seg inn i Amazon Moms(hvorfor ikke Parents?), og får 15% rabatt på alle bleier. Og så begynner man å abonnere på bleier, feks. en kartong i måneden, og får 15% rabatt til. Og vips har man spart 30%, uten å binde seg til noe skummelt. Men man får en del e-poster fra Amazon om tilbud på babystæsj.

Kuponger er også en stor greie her. I begynnelsen styrte jeg unna både kuponger og fordelskort, men jeg skjønte fort at her er det mye å spare. Men det er viktig å sjekke den lille skriften, spesielt når man skal ha fordelskort. Så langt har jeg et Price Chopper-kort som gir rabatt på enkelte varer og 10 cent rabatt per gallon bensin for hver 50. dollar jeg bruker. Og så har vi meldt oss inn i den lokale Coopen, som funker omtrent som i Norge(men har et MYE bedre vareutvalg).

Det blir også en del netthandel når man bor på landet, og til det bruker jeg retailmenot.com, der folk legger ut kupongkoder til ulike nettsteder. Sånn kan du skaffe deg masse rabatt på varer i det fleste nettbutikkene jeg har vært borti. Genialt!

Men jeg merker at jeg er i ferd med å bli en ekte amerikansk kupongkjerring. Neste steg er vel at jeg klipper ut kuponger fra alle aviser og magasiner jeg kommer over. "Herregud, vi kan spare en dollar på yoghurt, Andreas!".

Skremmende tanke.

Første besøk fra gamlelandet

Da er første besøk fra gamlelandet unnagjort. Alma ble kjempeglad for å se besteforeldrene sine igjen, men Axel satte i et stort brøl da han så bestemor for første gang siden vi reiste fra Norge. Det ble heldigvis med den ene gangen, og resten av besøk forløp rolig. Nesten, da. Besteforeldrene ble dessverre utsatt for litt basilusker fra barnehagen og hadde et par leie dager.





På torsdag var det Veterans Day her i USA og i teorien fridag. Men Dartmouth er et privat college og kan dermed holde åpent til tross for offentlige fridager. Men Andreas tok seg fri allikevel, og alle, bortsett fra syke bestefar, dro på tur til Sugarbush Farm i Woodstock for å smake på oster og til Simon Pearce glassblåseri for en titt og lunsj.



På lørdag fikk vi tid til en tur opp på Balch Hill. Det er ingen lang tur, men langt nok for en 3-åring med korte bein. På toppen kom vi til Balch Hill Summit, som var en liten åpning i skogen på toppen av åsen. Derfra hadde vi utsikt over Hanover, og hørte til og med speakeren fra fotballbanen.

På veien opp møtte vi en av beboerne på åsen som advarte oss mot snikskyttere. Det er jaktsesong i området, men Balch Hill er et naturreservat og derfor er det ulovlig å jakte der. Men beboerne hadde hørt skudd og sett spor etter rådyr som ble slept langs bakken(noe vi også så på vei opp). Heldigvis var det ingen som tok oss for vilt, og vi kunne i stedet nyte synet av to høyst levende rådyr som løp gjennom skogen.





Nå har besteforeldrene dratt og gjesterommet er ryddet og klargjort til neste gjest som kommer i slutten av måneden.

Ikke akkurat en interiørblogg

Denne helgen har gått fryktelig fort, kanskje aller mest fordi vi måtte kaste oss rundt for å få ferdig gjesterommet før de første gjestene ankommer. Andreas' foreldre komme i morgen, og ønsker ganske sikkert ikke å sove i en byggeplass. Vi skulle egentlig bare male i kjelleretasjen, men som vanlig har vi funnet et prosjekt eller to i tillegg.

Men først kan jeg jo presentere før og etter-bildene av gjesterommet:





Jepp, vi har malt hvite vegger, lister og dører hvite. Men nå er de hvite og ikke hvite-med-merker-etter-mye-flytting-og-herjing. Vi har også fått hengt opp persienner, bilder og speil til forfengelige gjester. De fine lappeteppene på sengen er forresten sydd av min mor.

Det neste prosjektet er hobbyrommet. Amerikanere ville nok brukt dette rommet som play room, noe jeg har skjønt de fleste familier med hus har, men jeg synes det er trist at barna skal leke i kjelleren og de trenger strengt talt ikke et så stort rom for leker. Så det blir i stedet et lekerom for oss voksne med plass til det vi måtte ønske av hobbygreier. Foreløpig er det snakk om musikkutstyret til Andreas og en permanent plass for min symaskin(og ikke lenger noen unnskyldninger for å ikke lære seg å sy!).

Vi skulle egentlig bare male, men det innebygde hyllesystemet var så fælt at vi måtte rive det. Dermed oppdaget vi at hyllesystemet var bygget før gulvet ble lagt, så nå mangler vi gulvbelegg på to steder. Og sånn fikk vi enda mer å gjøre der nede. Spørs om vi noen gang får tid til å drive med hobbyer der nede..





Og som om maling og oppussing ikke var nok, så tok vi også en svingom i hagen for å rake løv. Vi voksne rakte, Alma hoppet i løvhaugene og Axel snorket i vognen.



Det norske flagget var en av kuriositetene som kom med på flyttelasset. Alma syntes det bare var stas og marsjerer stadig rundt i huset mens hun nynner Gammel Jegermarsj. Dette er noe hun ikke har lært av oss, altså. I dag syntes hun det var passende å ta med flagget på løvbasing, men jeg fikk reddet det før det ble fullstendig besudlet av amerikansk jord.

En stemme her, en stemme der

Og så har det vært valg her. Her i New Hampshire har de valgt både ny guvernør, senator og representant til kongressen, og selv om guvernøren fremdeles er demokrat etter valget, så gjorde New Hampshire-beboerne det samme som resten av landet og stemte inn republikanere til de andre postene som en protest mot Obama, over 9 % arbeidsledighet, helsereformen(ikke skjønner jeg at de foretrekker systemet slik det er nå) og frykt for økte skatter(ikke at det kan være mulig å sette ned skattene i en stat der det knapt finnes skatter.. men jeg er fra Norge og skjønner ingenting).

Her i Hanover står demokratene fremdeles sterkt, noe som kan forklares med at en stor andel av de med stemmerett er tilknyttet universitet og gjerne som studenter. Og demokratene har vel tradisjonelt stått sterkt i akademiske miljøer.

This is Halloween

Endelig!
Dagen jeg hadde ventet på: Halloween.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg synes Halloween er moro og at jeg liker å ha en unnskyldning for å henge opp edderkopper og skaller rundt omkring uten at folk tror jeg er helt forkvaklet. Jeg har tidligere deltatt på Halloweenfeiringer for et mer voksent publikum, men denne gangen skulle vi ha barneselskap for husets 3-åring.

(...dette innlegget skulle vært postet for noen dager siden, men Halloween gled over i en runde omgangssyke for familien, så bloggelysten har ikke vært på topp. Men tilbake til saken..)

Naboene hadde jo advart meg om at det kommer mange barn hit i løpet av kvelden. Så godisen var i boks. Og jeg hadde også kjøpt lykter til å ha ute. Neste år blir det selvutskjærte gresskar, men jeg må ha litt mer tid og mindre flytting på gang. Inne gikk vi for fine detaljer som edderkoppkakefat, flaggermushåndkle, flaggermusglitter på bordet, Halloweenkakestrøssel, sjokoladeøyepler og annet moro.





Barna ble kledd ut som henholdsvis sommerfugl og Jack-O-Lantern(sommerfuglen var mest entusiastisk).



Etter et vellykket bursdagsselskap med ekte hjemmelaget bløtkake, dro jeg og Alma ut på trick-or-treating sammen med nabobarna.







Alma fikk nok etter 3 hus og syntes hun hadde fått fryktelig mye godteri, så da gikk vi inn igjen og tok i mot alle barna som banket på vår dør. Det var nok ikke så mange som de drøyeste anslagene, men det var en periode der knapt fikk lukket døren før nestemann banket på. Og vi ble kvitt nesten 6 kg godis. Sykt.

Det jeg dessverre ikke fikk med meg var de Halloweengale menneskene rett bortenfor her vi bor. Jeg hadde hørt rykter om et hus der de pynter masse til Halloween, men jeg tenkte som så at hodeskaller og gravsteiner i mengder har man da sett før. Men så fikk jeg høre hva de egentlig gjorde. For dette handler om mye mer enn hodeskaller. Hvert år velger de visst et tema, og i år var det Pirates of the Caribbean. Den ene delen av hagen var gjort om til markedsplass, der husets barn og en innleid skuespiller(!) drev marked. Hagen var også fylt med vrakdeler og en brukken mast. På veggen viste de filmen og hver av de 3(!) garasjene var innredet som hver sin scene fra filmen. Gresset var lyst opp av blått scenelys som imiterte hav. Vilt! Og dette gikk jeg glipp av! Men nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal dra neste år.