Maja har forresten også en finfin Eplabutikk for folk som er på jakt etter lure luer og unike barneklær.
torsdag 17. februar 2011
Lue-o-rama
Denne strikkingen min går i perioder, men jeg har jo fremdeles ikke strikket noe til Andreas. I jakten på noe jeg kunne strikke til han og som han faktisk kunne komme til å bruke, fant jeg denne oppskriften på Pacmanlue i Majas Hobbykrok. Og når jeg først var i gang, strikket jeg en baggylue til meg selv og en til Alma. Min ble utvidet litt ekstra, for jeg er visst ganske tjukk i hue og Almas lagde jeg bare litt smalere. Pyntesyk som hun er så måtte hun selvsagt få en blomst på sin. Fargene har hun også valgt selv *sukk*
Maja har forresten også en finfin Eplabutikk for folk som er på jakt etter lure luer og unike barneklær.
Maja har forresten også en finfin Eplabutikk for folk som er på jakt etter lure luer og unike barneklær.
tirsdag 15. februar 2011
Vinterfest og kjærlighet
Oisann, det har visst gått en uke siden forrige blogginnlegg. Man skulle jo tro at jeg hadde mer ting til slikt nå som Axel er i barnehagen deler av uken, men i stedet føler jeg press på meg til å drive med huslige ting og trening når jeg først har fri. Og så ble jeg bitt av strikkebasillen igjen og har klart å produsere to luer. Men nok om det(eller kanskje jeg kommer tilbake til det i en egen bloggpost).
Denne helgen var det Winter Carnival i byen for 100nde gang. Det var skirenn, fyrverkeri, rare konkurranser for studentene, isskulpturer og mye annet moro. Vi prioriterte skøytefesten på Occom Pond på lørdag. Planen var at hele familien skulle dra, men Andreas var forkjølet og ble hjemme med Axel, mens jeg og Alma pakket skøyter og dollars og dro avgårde. Høydepunktene kom på løpende bånd, og moroa startet allerede da vi fikk kjøre skolebuss fra parkeringen og ned til isen. Alma ropte "skolebuss!" og satt som et tent lys hele veien. Vel nede ved tjernet var mulighetene mange, men førstevalget var pølse i brød. Deretter prøvde vi oss på isfiske, aking, issklie, marshmallows på bål og pingvinbowling. Det var så moro at vi glemte å bruke skøytene.
Etter isfesten var det "nachspiel" hos en av familiene vi kjenner fra barnehagen. Jeg fikk øvd meg på sosiale sammenkomster på amerikansk vis og Alma gikk bananas i andre barns leker. Snackbordet var overdådig i god amerikansk ånd(vi snakker cookiehaug og kaketårn), og i tillegg kunne vi velge mellom store mengder kakao eller varm eplecider. Det var kanskje ikke så overraskende at Alma ikke orket så mye middag da vi kom hjem.
På søndag hadde vi avtalt skitur med våre tyske venner Christine og Dietmar. Vi fikk låne pulk av den norske familien vi kjenner, og kunne ta med begge barna ut i skogen. Med på turen var også tyske Mike som stilte med dagens sprekeste antrekk og utmerket skøyteteknikk. Han hadde nemlig vært mye på skiferie i Norge og skrøt fælt av både Nordmarka og Trysil. De andre hadde litt mer å jobbe med, men det var nok greit for Andreas at tempoet ikke var alt for høyt der han slepte på pulk med to barn. Alma kan gå litt selv, men kan nok jobbe litt med tålmodigheten. Dessuten er det nok ikke så dumt å ligge og småsove på et saueskinn mens foreldrene peser seg fram i skiløypene. Turen var topp, og vi kan melde om knallføre og masse snø.
I dag er det Valentine's Day, og tradisjonen tro sier vi at vi ikke feirer det, men siden vi er i USA kom Andreas allikevel hjem med kort og sjokolade. Og jeg klager ikke. Det var forresten ganske artig å se køen av menn(ja, bare menn) i blomsteravdelingen på Price Chopper i dag. Jeg tror ikke jeg så en eneste mann uten blomsterbukett i butikken, og hyllene var fylt opp med konfekt, hjerteballonger og annet rosa kliss. På den ene siden er jeg ikke så fan, men på den annen side: Hvem kan vel mislike en feiring som innebærer nok en unnskylding for å spise sjokolade?
Denne helgen var det Winter Carnival i byen for 100nde gang. Det var skirenn, fyrverkeri, rare konkurranser for studentene, isskulpturer og mye annet moro. Vi prioriterte skøytefesten på Occom Pond på lørdag. Planen var at hele familien skulle dra, men Andreas var forkjølet og ble hjemme med Axel, mens jeg og Alma pakket skøyter og dollars og dro avgårde. Høydepunktene kom på løpende bånd, og moroa startet allerede da vi fikk kjøre skolebuss fra parkeringen og ned til isen. Alma ropte "skolebuss!" og satt som et tent lys hele veien. Vel nede ved tjernet var mulighetene mange, men førstevalget var pølse i brød. Deretter prøvde vi oss på isfiske, aking, issklie, marshmallows på bål og pingvinbowling. Det var så moro at vi glemte å bruke skøytene.
Etter isfesten var det "nachspiel" hos en av familiene vi kjenner fra barnehagen. Jeg fikk øvd meg på sosiale sammenkomster på amerikansk vis og Alma gikk bananas i andre barns leker. Snackbordet var overdådig i god amerikansk ånd(vi snakker cookiehaug og kaketårn), og i tillegg kunne vi velge mellom store mengder kakao eller varm eplecider. Det var kanskje ikke så overraskende at Alma ikke orket så mye middag da vi kom hjem.
På søndag hadde vi avtalt skitur med våre tyske venner Christine og Dietmar. Vi fikk låne pulk av den norske familien vi kjenner, og kunne ta med begge barna ut i skogen. Med på turen var også tyske Mike som stilte med dagens sprekeste antrekk og utmerket skøyteteknikk. Han hadde nemlig vært mye på skiferie i Norge og skrøt fælt av både Nordmarka og Trysil. De andre hadde litt mer å jobbe med, men det var nok greit for Andreas at tempoet ikke var alt for høyt der han slepte på pulk med to barn. Alma kan gå litt selv, men kan nok jobbe litt med tålmodigheten. Dessuten er det nok ikke så dumt å ligge og småsove på et saueskinn mens foreldrene peser seg fram i skiløypene. Turen var topp, og vi kan melde om knallføre og masse snø.
I dag er det Valentine's Day, og tradisjonen tro sier vi at vi ikke feirer det, men siden vi er i USA kom Andreas allikevel hjem med kort og sjokolade. Og jeg klager ikke. Det var forresten ganske artig å se køen av menn(ja, bare menn) i blomsteravdelingen på Price Chopper i dag. Jeg tror ikke jeg så en eneste mann uten blomsterbukett i butikken, og hyllene var fylt opp med konfekt, hjerteballonger og annet rosa kliss. På den ene siden er jeg ikke så fan, men på den annen side: Hvem kan vel mislike en feiring som innebærer nok en unnskylding for å spise sjokolade?
mandag 7. februar 2011
Merkelig værfenomen
Enkelte lesere har sikkert fått med seg syting over snømåking i statusrapportene på Facebook, og i går sa værmeldingen at det skulle komme nok et kraftig snøfall over området. Og det kom som lovet på ettermiddag, omtrent midt i vår lille skitur i nærmeste oppkjørte løype. Men vi kom oss inn før vi snødde bort, og stålsatte oss på en søndag med måking.
Lørdag kveld gikk med til titting på den nye serien Portlandia.
Midt i tittingen mente Andreas at det lynte ute. Næhæi, sa jeg. Det lyner jo ikke midt på vinteren. Det snør. Men etter å ha forsikret meg om at naboen ikke hadde fått en særdeles kraftig blitz til å ta bilder ute i hagen på kveldstid, så skjønte jeg at det var tordenvær på gang. Og regn. Kraftig snøfall + tordenvær/regn/plussgrader + minusgrader igjen er ingen heldig kombinasjon, men Andreas klarte å rydde oppkjørselen vår i dag morges allikevel. Imponerende!
Alma fikk velge aktivitet i dag, og da hun så nabobarna på isen, var det ingen tvil om at det var skøytedag. Hun blir flinkere for hver gang, og klarer å komme seg bortover isen uten fall hele tiden. Det er litt igjen til Henie-høyder, men så er ingen av oss store skøyteløpere. Vi voksne bestemte ettermiddagsaktiviteten, og dro med oss barna på Home Depot.
Barna var fornøyde med å sitte i bilhandlevognen, og jeg har innsett at jeg liker Home Depot nesten like godt som Ikea. De har det meste man ikke visste man trengte, og enda litt til. Vi fant listene vi skulle ha, og i tillegg fikk jeg endelig tak i teleskopstang som både hadde ting til vindusvask og til støvtørking på lamper som henger høyt oppe. Fantastisk!
Ellers har det vært en fin uke for meg, spesielt med tanke på jobbtilbudet som endelig kom. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, men jeg hadde nesten gitt opp håpet nå. Men alt det er glemt nå som tilbudet er i boks. Arbeidstillatelsen er derimot ikke i boks, men vi har fått forsikringer om at det skal gå greit. Nå gjenstår det å se om det faktisk er så greit. Men jeg er optimist! Vi har allerede feiret med en flaske sprudlevann og asiatisk take out fra Yamas.
Lørdag kveld gikk med til titting på den nye serien Portlandia.
Midt i tittingen mente Andreas at det lynte ute. Næhæi, sa jeg. Det lyner jo ikke midt på vinteren. Det snør. Men etter å ha forsikret meg om at naboen ikke hadde fått en særdeles kraftig blitz til å ta bilder ute i hagen på kveldstid, så skjønte jeg at det var tordenvær på gang. Og regn. Kraftig snøfall + tordenvær/regn/plussgrader + minusgrader igjen er ingen heldig kombinasjon, men Andreas klarte å rydde oppkjørselen vår i dag morges allikevel. Imponerende!
Alma fikk velge aktivitet i dag, og da hun så nabobarna på isen, var det ingen tvil om at det var skøytedag. Hun blir flinkere for hver gang, og klarer å komme seg bortover isen uten fall hele tiden. Det er litt igjen til Henie-høyder, men så er ingen av oss store skøyteløpere. Vi voksne bestemte ettermiddagsaktiviteten, og dro med oss barna på Home Depot.
Barna var fornøyde med å sitte i bilhandlevognen, og jeg har innsett at jeg liker Home Depot nesten like godt som Ikea. De har det meste man ikke visste man trengte, og enda litt til. Vi fant listene vi skulle ha, og i tillegg fikk jeg endelig tak i teleskopstang som både hadde ting til vindusvask og til støvtørking på lamper som henger høyt oppe. Fantastisk!
Ellers har det vært en fin uke for meg, spesielt med tanke på jobbtilbudet som endelig kom. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, men jeg hadde nesten gitt opp håpet nå. Men alt det er glemt nå som tilbudet er i boks. Arbeidstillatelsen er derimot ikke i boks, men vi har fått forsikringer om at det skal gå greit. Nå gjenstår det å se om det faktisk er så greit. Men jeg er optimist! Vi har allerede feiret med en flaske sprudlevann og asiatisk take out fra Yamas.
torsdag 3. februar 2011
Om å klippe navlestrengen
Så var dagen der. Lillebror har blitt litt større, men ikke så veldig stor, men fordi vi har flyttet fra norske velferdsgoder så var det altså tid for å tenke på barnehage. Vi valgte å takke ja til en plass fra 1. februar for å være sikre på at han har en plass når jeg begynner å jobbe. Og da var det jo greit å benytte muligheten for en myk barnehagestart.
Men det er vanskelig for en som er vant til barnehagestart ved 1 år(eller senere, noe mange der hjemme synes er lurt og mange her også, men ikke alle) å venne seg til tanken på at en på 7 måneder nesten er overmoden for barnehage. For det har ikke gått mange dager mellom hver gang en av de andre foreldrene i barnehagen har lurt på når Axel skal begynne. Her borte kan de nemlig begynne når de er 6 uker gamle, og selv om det ikke er vanlig, så er det mange som begynner når de er rundt 3 måneder gamle.
Da Axel var 3 måneder, hadde vi akkurat flyttet hit. Jeg sto fremdeles opp 4-5-6 ganger hver natt for å amme og trøste, og hadde ikke vært i stand til å jobbe. Ellers kanskje jeg hadde det, hvis det var det som var normen. Men jeg tror nok det er en grunn til at jeg har møtt så mange høyt utdannede kvinner her som velger å si opp jobben og bli hjemme en stund, i stedet for å sende barna i barnehagen, for det er nokså hjerteskjærende å se bittesmå skrukkete troll bli levert hver morgen. Og de fleste foreldrene som faktisk MÅ levere barna i barnehage så tidlig, synes ikke det er så veldig stas.
Så da sto jeg inne i barnehagen og var trist. Ved siden av meg sto en annen mamma som leverte sin datter på 8 uker for første gang. Og så tenkte jeg at jeg faktisk er ganske heldig som har kunnet være hjemme i 7 mnd og begynt å føle på at jeg er klar for arbeidslivet igjen.
I dag har vi vært hjemme sammen og kikket på snøen som lavet ned, og i morgen er vi klare for dag 2 i barnehagen(og så håper jeg at jeg snart kan blogge om fete jobbtilbud også).
Men det er vanskelig for en som er vant til barnehagestart ved 1 år(eller senere, noe mange der hjemme synes er lurt og mange her også, men ikke alle) å venne seg til tanken på at en på 7 måneder nesten er overmoden for barnehage. For det har ikke gått mange dager mellom hver gang en av de andre foreldrene i barnehagen har lurt på når Axel skal begynne. Her borte kan de nemlig begynne når de er 6 uker gamle, og selv om det ikke er vanlig, så er det mange som begynner når de er rundt 3 måneder gamle.
Da Axel var 3 måneder, hadde vi akkurat flyttet hit. Jeg sto fremdeles opp 4-5-6 ganger hver natt for å amme og trøste, og hadde ikke vært i stand til å jobbe. Ellers kanskje jeg hadde det, hvis det var det som var normen. Men jeg tror nok det er en grunn til at jeg har møtt så mange høyt utdannede kvinner her som velger å si opp jobben og bli hjemme en stund, i stedet for å sende barna i barnehagen, for det er nokså hjerteskjærende å se bittesmå skrukkete troll bli levert hver morgen. Og de fleste foreldrene som faktisk MÅ levere barna i barnehage så tidlig, synes ikke det er så veldig stas.
Så da sto jeg inne i barnehagen og var trist. Ved siden av meg sto en annen mamma som leverte sin datter på 8 uker for første gang. Og så tenkte jeg at jeg faktisk er ganske heldig som har kunnet være hjemme i 7 mnd og begynt å føle på at jeg er klar for arbeidslivet igjen.
I dag har vi vært hjemme sammen og kikket på snøen som lavet ned, og i morgen er vi klare for dag 2 i barnehagen(og så håper jeg at jeg snart kan blogge om fete jobbtilbud også).
mandag 31. januar 2011
Suburbida på krigsstien, del 2
Krangelen min med sjamposelgerne fortsetter, og etter å ha sendt dem bilder OG purret på svar, fikk jeg i dag denne mailen:
Dear Ida,
Please return the item to the given address below via trackable method. Once you had returned the item, please provide us with the tracking # for us to track it back and expedite return process.
Return To:
BuyDBest/Perfume Worldwide
Attn Returns: 105-0915015-3559445
100 Commercial St
Plainview NY 11803
Warm Regards,
Mikka G.
BuyDBest Customer Service
Jeg svarte høflig at hvis jeg skal sende noe tilbake, så må de sende meg forhåndsbetalt porto og emballasje, eller aller best overføre penger på forhånd. Jeg er ikke spesielt interessert i å bruke penger på porto i tillegg til de utgiftene jeg allerede har hatt. De kommenterte heller ikke bildene jeg sendte, så jeg antar at jeg har rett og at de enten er sleipinger eller rundlurt selv.
Dear Ida,
Please return the item to the given address below via trackable method. Once you had returned the item, please provide us with the tracking # for us to track it back and expedite return process.
Return To:
BuyDBest/Perfume Worldwide
Attn Returns: 105-0915015-3559445
100 Commercial St
Plainview NY 11803
Warm Regards,
Mikka G.
BuyDBest Customer Service
Jeg svarte høflig at hvis jeg skal sende noe tilbake, så må de sende meg forhåndsbetalt porto og emballasje, eller aller best overføre penger på forhånd. Jeg er ikke spesielt interessert i å bruke penger på porto i tillegg til de utgiftene jeg allerede har hatt. De kommenterte heller ikke bildene jeg sendte, så jeg antar at jeg har rett og at de enten er sleipinger eller rundlurt selv.
lørdag 29. januar 2011
Stille uker (men ikke bare)
Det blir ikke så mye spennende å skrive om på blogg når minstemann har vært syk med ørebetennelse og når jeg blir forkjølet sofasliter rett etterpå.
Men noe har jo skjedd. Axel har begynt å bable mer og øver seg på krabbing. Så langt er det bare åling i sakte fart, men det er nok til at vi må begynne å passe på tingene våre.
Alma stortrives i barnehagen, og engelsken hennes blir bedre og bedre hver dag. Nå snakker hun engelsk med alle som vil høre, og jeg overhørte henne si "There you go!" etter å ha hjulpet et av de andre barna i barnehagen med å ta på kongekappen sin. "Ol' MacDonald had a poopy" er fremdeles morsom, men vi hører stadig sanger på engelsk vi ikke har hørt før. Vi burde kanskje skaffe en CD med klassiske amerikanske barnesanger for å klare å henge med.
I går var jeg invitert med på restaurant av noen av mammaene jeg har truffet på babytreff. Vi dro på Gusanoz i Lebanon, som er områdets beste mexicanske restaurant visstnok. Men jeg mistenker at de som anbefalte tenkte mer på drinkene enn maten. Men for all del: maten var god. Og så ble jeg innviet i erfarne New Hampshire-beboeres forhold til DUI. Her er promillegrensen relativt høy, så ingen rynker på nesen av et par margaritaer før man kjører hjem. En av innflytterne fortalte at hun lenge tok taxi, men at hun nå gjorde som alle andre og kjørte hjem selv.
Men dagene her har ikke bare vært uten dramatikk. I mangel på velassorterte butikker, bestiller jeg mye på nett. I dag kom favorittsjampoen i posten, eller det var i hvert fall det jeg trodde. Men sannelig ser det ut til at jeg har fått tilsendt en fake sjampo. Den ble bestilt via Amazon, så jeg var nok ikke skeptisk nok, men selgeren var en tredjepart. De har nesten bare fått gode tilbakemeldinger, men det hjelper lite når de sender meg tull. Jeg sendte sporenstreks en e-post til selger og fikk dette svaret:
"Dear Ida,
Thank you for your email. Please note that we only sell original and authentic products. Can you please provide us with a photo of the item you received?"
Selvsagt!
Så kan du gjette selv hvilken sjampo jeg mener er juks:
Og hvis det ikke skulle vise seg å være juks, så har produktet blitt så mye dårligere at jeg aldrialdri kommer til å kjøpe det igjen.
Men noe har jo skjedd. Axel har begynt å bable mer og øver seg på krabbing. Så langt er det bare åling i sakte fart, men det er nok til at vi må begynne å passe på tingene våre.
Alma stortrives i barnehagen, og engelsken hennes blir bedre og bedre hver dag. Nå snakker hun engelsk med alle som vil høre, og jeg overhørte henne si "There you go!" etter å ha hjulpet et av de andre barna i barnehagen med å ta på kongekappen sin. "Ol' MacDonald had a poopy" er fremdeles morsom, men vi hører stadig sanger på engelsk vi ikke har hørt før. Vi burde kanskje skaffe en CD med klassiske amerikanske barnesanger for å klare å henge med.
I går var jeg invitert med på restaurant av noen av mammaene jeg har truffet på babytreff. Vi dro på Gusanoz i Lebanon, som er områdets beste mexicanske restaurant visstnok. Men jeg mistenker at de som anbefalte tenkte mer på drinkene enn maten. Men for all del: maten var god. Og så ble jeg innviet i erfarne New Hampshire-beboeres forhold til DUI. Her er promillegrensen relativt høy, så ingen rynker på nesen av et par margaritaer før man kjører hjem. En av innflytterne fortalte at hun lenge tok taxi, men at hun nå gjorde som alle andre og kjørte hjem selv.
Men dagene her har ikke bare vært uten dramatikk. I mangel på velassorterte butikker, bestiller jeg mye på nett. I dag kom favorittsjampoen i posten, eller det var i hvert fall det jeg trodde. Men sannelig ser det ut til at jeg har fått tilsendt en fake sjampo. Den ble bestilt via Amazon, så jeg var nok ikke skeptisk nok, men selgeren var en tredjepart. De har nesten bare fått gode tilbakemeldinger, men det hjelper lite når de sender meg tull. Jeg sendte sporenstreks en e-post til selger og fikk dette svaret:
"Dear Ida,
Thank you for your email. Please note that we only sell original and authentic products. Can you please provide us with a photo of the item you received?"
Selvsagt!
Så kan du gjette selv hvilken sjampo jeg mener er juks:
Og hvis det ikke skulle vise seg å være juks, så har produktet blitt så mye dårligere at jeg aldrialdri kommer til å kjøpe det igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
