Antikviteter og snurrepiperier i Vermont

Min store drøm her i livet har lenge vært å få være med i en episode av Antikrundan. Dessverre har aldri tid eller beliggenhet passet, og nå er jeg jo veldig langt unna. Men, skulle det viste seg, nå bor jeg jo rett ved Vermont, og bortsett fra epler og ost, har Vermont også store mengder antikviteter. Det er jo det folk drar dit for, i tillegg til å titte på "the foliage" når høsten kommer.

Jeg vet ikke helt hvordan et spørsmål om å finne på noe en lørdag uten barn endte med å dra på antikvitetsjakt, men uansett ble vi enige om å starte med lunsj. Valget falt på det sagnomsuste Farmer's Diner i Quechee. Stilig sted, men det viste seg at stedet har byttet eier og servicen var treig og maten ikke bedre enn grei.



Rett ved siden av ligger en kjempebutikk full av Vermont-stæsj, matvarer, vond vin(vi fikk prøvesmake) og ikke minst: antikviteter. Mye. Jeg så for meg noe som lignet loppemarked, men i stedet var det enorme mengder bondemøbler, smykker, bilder, leker(mye Star Wars-leker i originalemballasje), gamle mynter, porselen... Ja, det meste.



Vi gikk lenge rundt og kikket, og selv om jeg så et par fine ting, ble jeg så overveldet at jeg ikke kjøpte noe. Men jeg kunne kanskje tatt med denne:



Eller... eeeh... denne?



Tror nok Andreas var glad for at jeg ikke kom hjem med noe, og jeg var fornøyd med å ha gjort noe jeg ikke pleier å gjøre.

Søndagen gikk med til mer huslige ting som å stelle hagen før vinteren og ta en svingom innom lekeplassen med barna.

Fisk i Boston

Novembers første fridag kom som kastet på oss igjen. Dvs. det er ikke fridag på colleget, men barnehagen holder stengt, og da kunne jo vi voksne like gjerne ta oss en dag fri også. Spesielt når det var på en fredag. Og hva vi feiret? Jo, Veterans Day. Vi merket ikke stort til veteranene der vi drev med hagearbeid og annet forefallende arbeid. Barna lekte med nabobarna og småbylivet var ganske så idyllisk.

Men vi ville jo gjøre noe annet enn å henge i hagen hele helgen, så søndag morgen bestemte vi oss for en spontantur til akvariet i Boston. Vi gjorde en oss klare for 2 timers kjøring, som stort sett gikk greit, bortsett fra at Axel igjen viste at han faktisk blir bilsyk når man kjører mer enn 30 minutter. Kjekt å vite, spesielt nå som vi har planlagt kjøretur til Montreal også. Men det er en annen historie.

Vi har besøkt akvariet før, men den gangen var Axel inni magen. Nå er han i høyeste grad utenfor og klar for både seler, haier og andre fisker.

Her skuler barna på andre barn utenfor selområdet.



Fascinerende pingviner.





Den store fisketanken.





Og stedet der man kunne ta på sjøstjerner, krabber og snegler.



Og enda mer spennende å få ta på haier og stingrays(hva heter det på norsk?)









Etter noen timer på akvariet var vi sultne og slitne, og hva er vel mer naturlig enn å ta turen på Ikea for litt etterlengtet skandinavisk stemning, kjøttboller, shopping og hamstring av gløgg og pepperkaker? Og så passet det perfekt slik at hjemturen sammenfalt med leggetid, og vi kunne slappe av med sovende barn i baksetet.

Ikea skuffet forresten litt denne gangen. Ingen kokosboller og ikke Daim! De hadde riktignok en Ikea-Daim, men den smakte ikke det samme.

Når tungen slår krøll på seg

Jeg innser at jeg er ganske heldig som har flyttet til et land der jeg faktisk behersket språket før vi kom. Det gjorde at både integrering og jobbjakt har gått forholdsvis greit.

Samtidig merker jeg at jeg daglig prøver å fungere på et språk som ikke er mitt morsmål. Jeg mangler referanser, skjønner ikke alltid vitser, sliter med å være morsom, synes det er vanskelig å være spontan, sliter plutselig med å si "suggestion" midt i et viktig møte. Og så blir jeg plutselig usikker og ikke den verdensvante koordinatoren jeg egentlig er.

Og så blir det bare teit som da jeg skulle forklare hvor teipen lå og endte med å si: "The sticky thing is under the...(gjør stiftemaskinbeveglser(hvordan ser det egentlig ut?))". Nå har jeg pugget setningen: "The scotch tape is under the stapler" og håper jeg får bruk for den igjen.

Halloween 2011

Hodeskallekrans på døren.



Gresskar med snø. Ikke helt som ventet.



Et forsøk på gruppebilde før avmarsj.



Hanovers søteste tiger!



Naboens hus.. jeg må jobbe litt med pynten.



Gresskar uten snø, men med lys.



Og så har jeg noen dårlige mobilbilder fra Halloweenhuset i Rip Road, som i år som i fjor gjorde om hele hagen, huset og garasjen til scener fra Pirates of the Caribbean. Heftig, og mye heftigere enn bildene viser. Gleder meg allerede til neste år!

Vinter i oktober

Det er litt rart å tenke på at vi for bare noen uker siden hadde perfekt badevær, og så våkner vi til dette i dag. Jeg har ingen planer om å slite meg ut med måking i dag, for snøen forsvinner nok like fort som den kom. Det handler nok mer om å rekke å komme seg ut av døren før den er forduftet.

Gresskarutskjæring

Og slik ser årets gresskar ut. Alma valgte heksen, jeg ville ha det mer tradisjonelle ansiktet.

Bursdagsfeiring

Det begynte allerede onsdag kveld med at vi satte sammen dokkehuset som skulle være den store gaven. Det klarte vi uten alt for mye frustrasjon, selv om det manglet noen deler(men som egentlig ikke manglet... lang historie).



Og gaven var en suksess. Etter å ha spist cookie på sengen og åpnet pakker som hadde flydd helt fra Norge, kunne bursdagsbarnet endelig leke med sitt nye hus. Og det har hun fortsatt med siden.



I dag feiret vi enda mer med nabobarna og noen andre barn vi kjenner. Det gikk i frukt, pizza og ikke minst mine sjokolademuffins. Korrekt pyntet i Halloweenfarger. I år husket vi også party favors og ga bort en pose med sfkumle klistremerker, spretne "eye balls" og en kjærlighet-på-pinne.