Mens vi venter på snø, er det praktisk å ha naboer som igjen har laget en skøytebane rett utenfor huset vårt.
mandag 9. januar 2012
søndag 1. januar 2012
fredag 30. desember 2011
Where the Sawgrass Meets the Sky
For det første: Florida er farlig. Man risikerer å bli stukket av en Man o War eller komme hjem med skarlagensfeber. Stakkars Alma klarte begge deler.
Men det tok ikke gleden fra å feire vår første snøfrie jul i pensjonistland. Vi bodde på Marriott Residence Inn i Delray Beach, en snau halvtime nord for Fort Lauderdale.
Planen var å gjøre så lite som mulig bortsett fra å feire jul, se minst en alligator og kanskje ta en tur til Miami.
Stranden i Delray Beach.
Julesokken inneholdt blant annet Hello Kitty laget av Marshamallows!
For å korte ned ventetiden, dro vi til Wakodahatcheesumpen for å lete etter alligatorer. Vi så en!
Og litt bading i hotellbassenget.
Julemiddagen ble inntatt på en restaurant ved stranden, for vi spiste Key Lime Pie og norsk julegodt og åpnet presanger på hotellrommet.
Neste utflukt gikk til Miami Beach.
Alma fant gledestrålende en lekeplass, og det hjalp ikke at vi prøvde å forklare at det nok var en lekeplass for treningsnarkomane voksne. Her i samtale med en av de som viste muskler.
Segway-turister. Man kan leie Segway nesten over alt, og mange kastet seg over muligheten. Rett etter at dette bildet ble tatt, ble vi vitne til turister som tryna med Segway. Stas!
Motlys, palmer og barn som måtte passes på, gjorde det vanskelig å ta bilder av Miami Beach velkjente Art Deco-hus. Men du kan jo google det for å se hvor pent det egentlig er (hvis man ser bort fra parasollene til alle "kjøp 2 drinker for prisen av 1"-stedene).
Men det tok ikke gleden fra å feire vår første snøfrie jul i pensjonistland. Vi bodde på Marriott Residence Inn i Delray Beach, en snau halvtime nord for Fort Lauderdale.
Planen var å gjøre så lite som mulig bortsett fra å feire jul, se minst en alligator og kanskje ta en tur til Miami.
Stranden i Delray Beach.
Julesokken inneholdt blant annet Hello Kitty laget av Marshamallows!
For å korte ned ventetiden, dro vi til Wakodahatcheesumpen for å lete etter alligatorer. Vi så en!
Og litt bading i hotellbassenget.
Julemiddagen ble inntatt på en restaurant ved stranden, for vi spiste Key Lime Pie og norsk julegodt og åpnet presanger på hotellrommet.
Neste utflukt gikk til Miami Beach.
Alma fant gledestrålende en lekeplass, og det hjalp ikke at vi prøvde å forklare at det nok var en lekeplass for treningsnarkomane voksne. Her i samtale med en av de som viste muskler.
Segway-turister. Man kan leie Segway nesten over alt, og mange kastet seg over muligheten. Rett etter at dette bildet ble tatt, ble vi vitne til turister som tryna med Segway. Stas!
Motlys, palmer og barn som måtte passes på, gjorde det vanskelig å ta bilder av Miami Beach velkjente Art Deco-hus. Men du kan jo google det for å se hvor pent det egentlig er (hvis man ser bort fra parasollene til alle "kjøp 2 drinker for prisen av 1"-stedene).
lørdag 17. desember 2011
tirsdag 13. desember 2011
Hva? Kool-aid?
Torsdag og fredag i forrige uke var det som nevnt "away days" på jobben. Vi satt i to dager og prøvde å planlegge framtiden. Midt mellom alle businessuttrykkene(vi er jo tross alt en businesskole) la jeg merke til at flere stadig sa ting som "We all drank the Kool-aid" og så nikket alle megetsigende. Etter å ha nikket megetsigende flere ganger uten å forstå referansen, måtte jeg til slutt spørre.
Og det er ingen hyggelig referanse. Uttrykket stammer nemlig fra historien om de kollektive selvmordene gjennomført av sekten i Jonestown i 1978. Sektmedlemmene fikk i seg giften ved å drikke Kool-aid med cyanid, og uttrykket betyr derfor noe sånt som at man har svelget en ideologi eller ide med hud og hår.
Så nå vet jeg det.
Og det er ingen hyggelig referanse. Uttrykket stammer nemlig fra historien om de kollektive selvmordene gjennomført av sekten i Jonestown i 1978. Sektmedlemmene fikk i seg giften ved å drikke Kool-aid med cyanid, og uttrykket betyr derfor noe sånt som at man har svelget en ideologi eller ide med hud og hår.
Så nå vet jeg det.
søndag 11. desember 2011
Julestemning
Innimellom planlegging av neste store program på jobben, "away days"(planlegging av framtiden), hverdagsliv(barnehage, matlaging) og tid til å gjøre noe annet enn å henge på macen(det hender jeg gjør andre ting), så har vi faktisk hatt tid til å oppleve litt julestemning.
Forrige helg var vi på pepperkakefestival i nabobyen Norwich. Det var utstilling av pepperkakehus, silent auction, pepperkakepynting og juledekorasjonlaging.
Det morsomste var å spise pepperkakene man hadde pyntet. Spare til etter middag? Næh.
Axel tok med seg sin etterhvert nokså klissete pepperkake til lesehjørnet. Han har blitt en skikkelig lesehest og man finner han ofte lesende høyt fra en bok.
Den vakre mammaen.
En lang tankerekke på jobben førte til at jeg googlet "pinnekjøtt USA" og fant bl.a. nettsiden til Willy Hansen. De reklamerer for "Det autentisk smakfull av Norge", og hvem kan vel si nei til det. Jeg bestilte en god dose pinnekjøtt.
Og litt til (sitter faktisk og knasker på Smash nå).
Mange amerikanere setter opp all julepynten inkl. juletre 1. desember. Vi er juleglade og bestemte oss for å kaste oss på den tradisjonen, men allikevel skulle det gå 10 dager før vi faktisk fikk kjøpt oss et tre. Julepynten ble igjen hjemme i Norge, så jeg måtte kjøpe både tre, for og stæsj til å henge på. Det måtte bli fargede lys og enorme julekuler.
Og her er Bergdorf Goodman-fuglene fra NYC-turen i høst. Høyt henger de.
All julestemningen ble høytidelig understreket med en skikkelig pinnekjøttmiddag. Jeg har ikke laget det siden mitt og Miriams spede forsøk på hybelkjøkkenet på Frogner i 1995. Men det ble bra. Veldig bra faktisk. Jeg lagde kålrabistappe til(spør etter rutabaga i butikken), men fant ikke mandelpoteter. Og ikke hadde vi akveitt. Men jeg er ikke så begeistret for hverken mandelpoteter eller akevitt, så akkurat det var ikke noe savn.
I morgen planlegger vi mer amerikansk julestemning, for vi skal en tur med The Polar Express igjen. Denne gangen har vi forberedt oss og sett filmen.
Forrige helg var vi på pepperkakefestival i nabobyen Norwich. Det var utstilling av pepperkakehus, silent auction, pepperkakepynting og juledekorasjonlaging.
Det morsomste var å spise pepperkakene man hadde pyntet. Spare til etter middag? Næh.
Axel tok med seg sin etterhvert nokså klissete pepperkake til lesehjørnet. Han har blitt en skikkelig lesehest og man finner han ofte lesende høyt fra en bok.
Den vakre mammaen.
En lang tankerekke på jobben førte til at jeg googlet "pinnekjøtt USA" og fant bl.a. nettsiden til Willy Hansen. De reklamerer for "Det autentisk smakfull av Norge", og hvem kan vel si nei til det. Jeg bestilte en god dose pinnekjøtt.
Og litt til (sitter faktisk og knasker på Smash nå).
Mange amerikanere setter opp all julepynten inkl. juletre 1. desember. Vi er juleglade og bestemte oss for å kaste oss på den tradisjonen, men allikevel skulle det gå 10 dager før vi faktisk fikk kjøpt oss et tre. Julepynten ble igjen hjemme i Norge, så jeg måtte kjøpe både tre, for og stæsj til å henge på. Det måtte bli fargede lys og enorme julekuler.
Og her er Bergdorf Goodman-fuglene fra NYC-turen i høst. Høyt henger de.
All julestemningen ble høytidelig understreket med en skikkelig pinnekjøttmiddag. Jeg har ikke laget det siden mitt og Miriams spede forsøk på hybelkjøkkenet på Frogner i 1995. Men det ble bra. Veldig bra faktisk. Jeg lagde kålrabistappe til(spør etter rutabaga i butikken), men fant ikke mandelpoteter. Og ikke hadde vi akveitt. Men jeg er ikke så begeistret for hverken mandelpoteter eller akevitt, så akkurat det var ikke noe savn.
I morgen planlegger vi mer amerikansk julestemning, for vi skal en tur med The Polar Express igjen. Denne gangen har vi forberedt oss og sett filmen.
mandag 5. desember 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)
