Påske light

Hjemlengselen slo til for fullt da jeg så alle meldingen på Facebook om påskeferie, eksotiske reiser, bypåske, fjellpåske, påskeegg, lammelår og det ene med det andre. Jeg fikk også spørsmål om jeg ikke i det minste fikk fredag eller mandag fri. Men nei, påskeferie finnes ikke her.

Men det betyr ikke at amerikanere ikke feirer påske. Jeg ble faktisk overrasket over hvor mange som feirer påske med familie og hvor stort det egentlig er. Og så har man jo, som hjemme, benyttet anledningen til å feire enda en helligdag med store mengder godis.

Her i USA strøs store mengder små egg ut over en gressplen. Noen gjør det med familie og venner, andre drar på litt større arrangementer. Vi fikk tips om at eggjakt i Lebanon var bra, så vi tok turen dit. Men før vi kom så langt, måtte jeg finne en kurv. Alle eggene skal nemlig samles i egne kurver, og fordi jeg var redd for å være en dårlig mor, måtte vi selvsagt skaffe påskekurver til barna. Det skulle vise seg å være vanskelig å få tak i på langfredag(skjønte etterpå at jeg skulle ha dratt på Walmart, men det gjorde jeg ikke). Gode råd var dyre, men jeg tok litt oransje silkepapir og dekket til en Halloweenbøtte. Det fungerte fint. Og så trengte jeg bare en, for Axel bestemte seg for å bli syk igjen.

Så, her er en stor plen full av egg.

Og så gikk startskuddet for eggjakten. Jeg hadde forberedt Alma på at hun måtte løpe fort som fy og plukke med seg alt hun kom over. Man kunne ikke ta mer enn åtte egg, men jeg tenkte det var greit at hun plukket med seg så mange hun klarte, så fikk vi heller dele overskuddet med andre etterpå. Men man skal ikke undervurdere fireåringer, for hun klarte seg helt fint og klarte å telle til åtte midt i kaoset. Og det er ganske imponerende, for massen av mennesker fungerte som en enorm støvsuger. Jeg spaserte bakerst og kunne ikke se et eneste egg igjen på bakken.

Så måtte vi selvsagt sjekke innholdet. Det var sjokoladeegg, Tootsie Rolls(æsj!), plastringer, minisåpebobleflasker og annen moro. Alma var strålende fornøyd. Så kom påskeharen og Alma løp bort for å hilse på, men konstaterte raskt at det ikke var den ekte påskeharen og ville ikke ta bildet. 

I dag var Axel i litt bedre form og orket å leke litt med storesøster. Barna fant også hvert sitt norske påskeegg som ble gjemt av den ekte påskeharen i nattens mulm og mørke.

Vi hoppet over påskegudstjenesten og dro heller til West Leb for å handle hageting på Home Depot. Det viste seg å være lurt, for der var det nærmest tomt i dag. Nå har vi frø til urtehagen som skal plantes i potter på verandaen i håp om at woodchuckene ikke gidder å klatre opp og spise alt. Det er lov å håpe..

Ikke bare fryd i Ivy League

Jeg har ikke så mye kontakt med studentene på Dartmouth, men fra det lille jeg har sett er det mye som minner om min egen studietid. Og mye som er veldig annerledes. Det er klart det må bli annerledes når man må betale 50 000 dollar i året for å studere her(med mindre man er flink/heldig og har fått stipend), når man ikke akkurat har ansvar for egen læring, men holdes i hånden gjennom studiene og når over halvparten av studentene er medlem av såkalte greek houses.

 Jeg har sett fraternities og sororities på film, men har aldri helt forstått hva det går ut på. Men det er altså en slags klubb der man driver med "hemmelige" ting, fester og så skaffer man hverandre jobber etterpå. Sånn kort fortalt. Disse klubbene finnes på mange colleger og universitet her i landet, men det spesielle på Dartmouth er at en så stor andel av studentene er medlemmer. Det vil si at alt foreningene gjør påvirker en stor andel av studentene.

 Nå har et tidligere medlem av en av klubbene stått fram og fortalt om opptaksritualene til hans klubb, såkalt hazing. Hazing betyr store mengder alkohol, gjøre ekle ting i fylla og bli heiet på av den eldre medlemmene som måtte gjøre det samme for å bli medlem. Hazing har vært så ekstremt at det er forbudt i flere stater, også her i New Hampshire. Men det har åpenbart ikke forhindret foreningene i å gjøre det.

 Så, mens Dartmouth egentlig vil fokusere på at president Kim skal bli sjef for Verdensbanken, har nyheten om at Dartmouthstudentene egentlig drikker, puler og slåss seg gjennom sine 4 år i Upper Valley nådd mediene.

 Rolling Stone Magazine har en lang og interessant artikkel om brorskap, misforstått maskulinitet, kvinnefientlighet, voldtekt, vomlet(omelett blir aldri det samme igjen), store mengder alkohol, spying til tennene blir ødelagt og lovende unge menn som blir ødelagt av rusmidler. Artikkelen ble diskutert på et møte på jobben i dag, der vi ble fortalt at folk har takket nei til plass på skolen som følge av ryktene om miljøet på colleget. Så langt har ikke ledelsen klart å gjøre noe, men vi sitter jo på enorme ressurser når det kommer til krisehåndtering, så det blir spennende å se hva man finner på. Så langt ser det ut som forsvaret er: "Men alle andre gjør det", noe som ikke holder i lengden.

Et annet tegn på hvor omfattende og ufarliggjort hazingen og drikkekulturen er i foreningen, var våre kursledere på dagens førstehjelpskurs. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de understreket at de, som jobber med førstehjelp på colleget, først og fremst bruker kunnskapen deres på å gjenopplive døddrukne studenter. Og så lo vi. Jeg og kollega humret også, men ikke uten bismak, da jentene bak oppsetningen av Vagina Monologues i februar delte sine erfaringer om hvordan det er å være kvinnelig student her. En uformell avstemning på en intern sosial nettside viste at collegets studenter aldri i verden ville sendt sine egne døtre hit.

 Som et lite p.s. kan jeg nevne at filmen Animal House er basert foreningen Alpha Delta Phi her på Dartmouth. Vi skal definitivt se filmen og lover å komme med en rapport.

Oppdatering i eventyrsaken

Det var den dagen jeg himlet med øynene. Jeg kunne jo ikke la saken ligge, og kontaktet ledelsen i barnehagen.

De ba meg ta med boken, og etter ganske mange dager fikk jeg dommen. De syntes personlig den var grei, men det er visst regler om at man ikke kan vise bilder av våpen i barnehager (NRA, dette er en sak for dere!). Men de mente at boken ikke skulle ha blitt konfiskert, de skulle bare ha hoppet over akkurat det eventyret. Så ulvehoggingen i Rødhette og Ulven er altså grei, men våpnene som beskrives(men som bare noe røverne tror skjer og ikke noe som faktisk skjer i eventyret) i historien Bymusikantene fra Bremen, er ikke greit.

Ha! Så vi kan fortsatt sende boken med i barnehagen.
1-0 til sint mamma.


- Posted using BlogPress from my iPad

Krøll med årstidene

Det er godt jeg ikke er superhusmor som rydder bort vinterklærne ved første tegn til vår, for fra torsdag til mandag sank temperaturen med 30 grader. Fra å tusle barbeint rundt i gresset, måtte vi fram med dresser, ullundertøy og støvler igjen. Mandag begynte det til og med å snø!

Men jeg har jo blitt advart om at New England-været er lunefullt, så vi må nok regne med å ha klær for alle temperaturer framme en stund til.



Det brå temperaturfallet forhindret ikke nabobarna i å leke ute, og jeg og Axel måtte bort og se på hva de holdt på med da de dro fram denne tingen. Det er en slags katapult de bruker til å skyte fotballer. Hvorfor? Fordi de kan. Og fordi de skal ta den med til neste laiv. Jepp, det finnes laivere i New Hampshire også.




- Posted using BlogPress from my iPhone

Hippieliv, løp og varme

Jepp, sånn kan en uke oppsummeres.

Uken startet med ivrig planlegging av Employee Appreciation Day på jobben. På en eller annen mystisk måte havnet jeg i avdelingens kostymekomite. Alle falt for min fantastiske Devo-ide, men da den viste seg å bli for dyr(men hadde vært såååå verdt det!), gikk vi for forslag nummer to, Woodstock. Oppgaven var altså å kle seg ut som et band eller en musikkstil/æra. Og vi fant ut at alle kunne finne noe som passet til Woodstock.

Jeg fant fram søndagskjolen, smykker og sydde frynsevest for harde livet kvelden før.



Og så ble det plakatmaling på jobb, parade med alle utkledde, karaoke, musikkquiz(som vi ikke vant!), lunsj og vin. Kleint, men ikke alt for ille.



Livet vårt har vært litt tomt etter at vår kjære Roomba Matilda avgikk med døden, men nå har vi fått en ny Matilda. Ikke en Roomba, men en maskin som vasker eller tørrmopper gulvet. Sånn er det med en duppedittgal fyr i hus.



Lørdag var en milepæl i livet mitt. Jeg har ikke løpt noe særlig siden min deltagelse i Grete Waitz-løpet som 12-åring(var det der jeg fikk skrekken?). Men livet som tobarnsmor gir ikke mange muligheter til trening, så derfor har jeg begynt å løpe. Det finnes jo ikke noe enklere enn å snøre på seg skoene og løpe ut døra. Formen måtte testes, og en kollega utfordret meg til å melde meg på 5k-løpet i Lebanon på St Patrick's Day. Jeg tok utfordringen og klarte å gjennomføre til tross for en lei hoste. Stygg grønn genser fikk jeg også.



I dag våknet vi til fantastisk vær. Enda mer fantastisk en lovet. Axel svettet seg gjennom dagen i fleecebukser helt til vi tok til vettet og skiftet til shorts.



Og jeg tok bilde av termometeret som bevis. Varmt!



Og dermed måtte grillsesongen startes. Marinert indrefilet av svin, søtpotetmos, salat og pølser. Og Andreas rakk til og med å smake før han satt seg i bilen som kjørte mot Logan Airport. Noen er nemlig heldige og skal være 1 uke i Norge. Heldigvis er barnas bestemor her for å hjelpe til med barna.

Har du noen gang himlet så mye med øynene...

...at de nesten triller ut av hodet?

Det gjorde jeg i dag.
Hvorfor?

Alma hadde show and tell i barnehagen i dag, og oppgaven var å ta med noe som begynner på f. Vi tenkte lenge, men kom til slutt på at fairytales begynner på f, og tok derfor med den engelske eventyrboken vi har. Den inneholder 8 kjente eventyr i kortform illustrert av Lucy Cousins(hun som har laget Mollybøkene). Barna elsker eventyrene og de fargerike historiene.

Da jeg hentet Alma i barnehagen i dag, fikk jeg beskjed om at hun var litt trist. Mest fordi hun ikke var i form, men også fordi hun ikke fikk vise fram boken for den inneholder upassende bilder.

Hæ?

Vi har jo tatt den med mange ganger. Men noen av bildene var altså upassende for "some of the children" pga kniver og økser.

Og da begynte himlingen min. Jeg protesterte ikke, men dro rett hjem og bladde meg fram til de upassende sidene. Se selv.







Rødhette er jo ganske dramatisk, men det var altså snakk om to bilder i to av åtte historier. Kunne de ikke bare bla forbi og velge historien om høna som bakte brød i stedet? Måtte de virkelig konfiskere boken til en 4-åring?



- Posted using BlogPress from my iPhone

Siste sjanse

Det er stor fare for at dette ble årets siste skitur. Ikke blitt så mange i år, og planene om skøytekurs utgikk pga snømangel.




- Posted using BlogPress from my iPhone