Nesten bursdagsgutt

Neste år leier vi inn fotograf til bursdagsfesten. Men et bilde ble det av gutten som straks fyller to:

Varmt

Det virker som om ekstremværet alltid kommer når jeg har store arrangementer på jobb. Snøstorm sist, nå varme. Det blir spennende å se hvordan de gamle byggene uten air condition takler dette.

Hele verden er bare jordbær

På søndag tok jeg med meg barna på jordbærplukking på Cedar Circle Farm i Vermont. Små solvarme jordbær, ikke sånne store smakløse som de har i butikken. Jeg var optimist og valgte å fylle en stor kasse med jordbær, og ved hjelp av overraskende plukkevillige barn, klarte vi det.

Vi spiste store mengder jordbær til dessert og har fylt fryseren med rørte jordbær og frosne bær til smoothie.

Nesten spontantur til Portsmouth

Sist Andreas var ute og reiste, oppdaget den vennlige TSA-agenten på flyplassen at førerkortet til Andreas gikk ut i januar. Ja, det førerkortet han bare har hatt i et år. For å gjøre en lang historie kort, bestemte vi oss for å kjøre til Concord for å fornye hans og mitt som går ut i juni. Men når vi først skulle ut på tur, ville vi gjerne dra et sted og kanskje ta en overnatting.

En uformell spørreundesøkelse mellom valgene Portland i Maine og Portsmouth i New Hampshire hjalp ikke, men vi lot hensynet til Alma avgjøre valget. Et museum med alvehage måtte jo være midt i blinken.

Vi tok inn på Residence Inn i Portsmouth, brukte et par timer i bassenget, spaserte bort til hovedgaten og fant middag. Vi koste oss med utrolig god pizza i gløden fra pizzaovnen på Flatbread Company. Min besto av søtpotetpure, chevre, vårløk, sopp og balsamico. Etter middagen tok vi en spasertur i sentrum og kjøpte verdens sterkeste chilisjokolade. 

Dagen etter dro vi til Strawbery Banke Museum, som er Portsmouths svar på Folkemuseet. Første stopp var det viktorianske huset med egen barnehage og alve- or sommerfuglhage. Alma var henrykt over blomstene og alvene, mens Axel var mest opptatt av katten. Katten likte ikke Axel og ga han en skikkelig fik på kinnet. Katten er visst lokal kjendis, har egen bok og er glad i barn, men innpåslitne nesten 2-åringer likte den ikke.

På museet kunne vi prøve klær, se ulike hus, teste leker og spise vond sandwich og drikke god brus i solen. Planen var egentlig å dra til stranden etterpå, men etter nok en spasertur i sentrum som inluderte kakespising var vi så slitne at vi kjørte de to timene hjem.

Men vi skal tilbake til kysten! Portsmouth var tvers gjennom trivelig, med mange fine hus, artige butikker og mange tatoverte mennesker. Menneskene var en god blanding av middelaldrende turister, ølentusiaster på vei til Smuttynose, bikere, underlige skruer og hipstertiggere. Selve byen så ut som et forvokst Hanover med skikkelig havn.

Trenger du en sykemelding?

Jeg leste en artikkel om kraftig økning i sykefraværet blant gravide i Norge i Aftenposten i dag. Og så slo det meg at det er et spørsmål vi aldri har fått fra legene her: "Trenger du en sykemelding?"

Vi har ikke vært så skrekkelig mye syke her, men et par visitter har det jo blitt. Og i Norge regner jeg med at både Andreas' streptokokkhals og min hovne ankel hadde generert et spørsmål om sykemelding. Men det finnes ikke her. Der vi jobber, som regnes som et sted med svært gode "benefits" for de ansatte, får vi elleve "personal days" i året. Dette skal dekke egen sykdom, barns sykdom, legebesøk, venting på håndverker, ferie i tillegg til den ikke så generøse ferien etc. Altså bør ikke familien legge seg ned med influensa med det første og det er hardt å følge barnehagens krav om 24 timer feberfri før barna sendes tilbake.

Det er nok ikke så rart at jeg stadig tar kolleger i å smughoste under pulten i frykt for å bli hjemsendt og måtte bruke opp verdifull betalt fri.

Nok en søttende langt hjemmefra

Tradisjonen tro ble det kakebaking og 17. maitog mellom stue og kjøkken mens vi nynnet på Gammel Jægermarsj.

Vi koser oss med mitt første forsøk på Kvæfjordkake, nå også kjent som Kvæfjordmassakren. Men den smakte i det minste godt. Ingen nærbilder. Legg forresten merke til den verdige flaggplasseringen. Jeg burde kanskje skaffe meg Photoshop og gjøre noe med det?

Kan du vifte med flagget og smile til kamera?

Huset rundt mens vi nynner på Gammel Jægermarsj. Ja, ikke jeg. Jeg står for det meste stille og tar bilder.

Uflaks

Knærne har fungert som en drøm takket være rådene fra fysioterapeuten, jeg hadde fått opp lengde og fart uten å gå for fort fram, nye sko var innkjøpt og inngått og påmeldingen til løpet klart. Jeg skulle løpe min første 10k i helgen. Eller skulle jeg det?

Gårsdagens treningsrunde førte til au i ankelen. Så au at vi testet legevakten her for første gang. Røntgen viste at det ikke var brudd, så jeg fikk med meg air cast, krykker og resept på smertestillende med hjem. Moroa kom på 250 dollar og ventetiden var både kortere og hyggeligere enn på legevakten i Oslo(men alt er vel det).

Heldigvis er det ikke så kraftig forstuelse, så håpet er å kaste krykkene om ikke alt for lenge. Og så trene saaaaaaakte etterpå.