Sommeridyll i Vermont

Denne helgen har langt i fra bare vært idyllisk. Vi har opplevd chipmunk-angrep, hatt bjørn i hagen og fjernet flått. Men så viste området seg fra sin litt mer hyggelige side. Sol, blomstereng og bursdagsselskap med kake i Bradford i Vermont.

En helt vanlig dag

Storesøster: Supercalifragilisticexpialidocious...

Lillebror (faller og slår seg): Uæææææhææææ!

Storesøster (vil overdøve lillebror): EVEN THOUGH THE SOUND OF IT IS SOMETHING QUITE ATROCIOUS!

Lillebror: UÆÆÆÆHÆÆÆHÆÆÆÆÆ!

Storesøster: IF YOU SAY IT LOUD ENOUGH [sic], YOU'LL ALWAYS SOUND PRECOCIOUS!

Jeg: VÆR STILLEEEEEEE!

Lurer på hva naboene tror om oss.

Hvorfor marsjerer ikke amerikanske kvinner ute i gatene i protest?

Den lite oppfinnsomme tittelen avslører kanskje at vi leste Lean In - Women, Work, and the Will to Lead av Sheryl Sandberg til siste bokklubb. Jeg gledet meg masse til å snakke om boken, og ironisk nok holdt hele kvelden på å ryke da det et øyeblikk så ut som jeg måtte bli hjemme med sykt barn i stedet. Men barnevakten og febernedsettende reddet kvelden.

Sheryl Sandberg er COO i Facebook og har skrevet en bok om hvorfor hun tror det ikke er flere kvinner i lederposisjoner og hva man kan gjøre for å endre på det. Hun skriver litt om egne erfaringer og baserer også mye på forskning (nesten halve boken er referanser..) Hun begynner boken med å fortelle kvinner at de må våge å ta sjanser og takke ja til muligheter, og det er nok en del som faller fra i de første kapitlene fordi det til tider føles som hun legger alt ansvar på kvinner. Men etterhvert kommer hun også inn på ting som manglende fødselspermisjoner og tilrettelegging for familieliv, generelle fordommer mot kvinner etc.

Så jeg var spent på hva boklubbdamene ville si om boken. Ikke overraskende snudde samtalen fort til egne erfaringer, og alle kunne fortelle om mannlige kolleger som tjener mer, om å prøve å jobbe seks uker etter fødselen, pumping på de rareste steder, å slutte på jobb fordi barnehage koster mer enn det man tjener osv. Jeg og den andre europeeren i rommet nikket gjenkjennende, for vi har jo opplevd det samme i våre jobber, men så spurte den andre expaten: Men hvorfor protesterer dere ikke? Og det var det ingen som hadde noe godt svar på.

Og jeg har tenkt samme tanke før. I nesten hver lunsjpause på jobben snakker man om disse problemene, men ingen gjør noe med det. I stedet får man høre hvor heldig man er som jobber på et sted der man tross alt får 2 mnd betalt permisjon osv. Jeg har ristet oppgitt på hodet mange ganger, for hvordan kan man kalle dette bra arbeidsbetingelser? Hvorfor marsjerer ikke amerikanske kvinner ute i gatene 8. mars og resten av året og ber om bedre betingelser? Hvorfor synes ikke politikere og økonomer det er noe problem at høyt utdannede kvinner ikke bruker utdannelsen sin? I stedet skal man altså være takknemlig for at det tross alt er et eget pumperom tilgjengelig for dem som trenger det.

Northern Rail Trail - 2,5 år senere

Sist vi gikk tur på Northern Rail Trail, hadde vi en som knapt var 2 og en som lå i vogn. Nå gikk barna 5 km helt selv, plukket blomster, fanget sommerfugler, bar på pinner og spiste boller.

Fuglekikking med bestemor

Søndag tok vi bestemor med på tur til Vermont Institute of Natural Science (Vins), der man kan se ville fugler på nært hold. Fuglene er ikke fanget, men er skadde fugler som ikke kan overleve i naturen. I stedet får de vise seg fram til nysgjerrige som stikker innom. Vi fikk se ørn, falk og ugle og mange andre fugler.

Denne uglen er blind på det ene øyet og er dermed ikke noe flink til å jakte, men hav var veldig flink til å si ho-hoo og bruse med fjærene.

Snøugle som ikke var spesielt begeistret for at folk sto og kikket på.

Vins byr også på naturstier og annen moro, men regnet og sur vind gjorde at vi bestemte oss for å ta en tur til Quechee Gorge Village for å kikke på hva de har der. Jeg har vært der før, men dette var første gang for bestemor, Andreas og barna. I andre etasje i hovedbygningen har de et lekemusem med leker fra 40-tallet og fram til i dag.

Barna, som nylig har blitt hekta på Star Wars, hvinte av fryd da de så Star Wars-utstillingen. Tror je vet hva noen ønsker seg til bursdag og jul. 

Stedet har også en enorm brukt/antikvitetsbutikk med enorme menger ting. Jeg skulle gjerne ha brukt mer tid, men våget ikke være der for lenge med en hyperaktiv toåring på slep.

Den stilige dineren var dessverre stengt, men vi kunne i det minste beundre den utenfra. Og den åpner igjen i tide til at jeg kan ta med meg det kommende junibesøket både på brukthandel og dinerlunsj (du vet hvem du er).

Anne-Marie Slaughter på besøk

Fordelen med å være på et Ivy League college er at folk faktisk legger turen innom for å snakke. Nå har jeg sett republikanske presidentkandidater, visepresidenten, han som etterhvert ble leder for Verdensbanken.. Jeg kan jo fortsette å skryte, men det er jo ikke poenget med bloggposten. Eller kanskje litt.

I dag kom i hvert fall Professor Anne-Marie Slaughter på besøk for å snakke om artikkelen hun skrev for The Atlantic, "Why Women Still Cant Have it All." Hun sier selv at hun ikke hadde trodd at den ville skape så mye oppstyr, men hun fortalte at hun har fått utrolig mange tilbakemeldinger, både fra folk som takker henne for å fortelle sannheten og dem som mener hun ødelegger for kvinnekampen.

Og bare for å ha sagt det: Tittelen på artikkelen hennes er misvisende, for hun tror faktisk kvinner kan klare alt. Men hun mener også at mye må forandre i samfunnet for å gjøre det lettere å få til "work-life balance."

Hennes råd til arbeidende kvinner i USA var:

- Jobb gjerne mindre en periode (deltid, freelance, konsulent), men ikke slutt å jobbe helt hvis du har ambisjoner om å nå langt.

-Det er viktige å være mer tilgjengelig når barna er tenåring og virkelig trenger oppfølging fra foreldrene får å kunne skille mellom rett og galt. Hun har full tillit til at spedbarn har det bra i en god barnehage.

-Slipp menn til hjemme. Stol på at de vet barnas beste, selv om de gjør ting annerledes enn det du ville ha gjort.

-Slutt å dele arbeidsoppgaver etter kjønn. Hun brukte lesbiske og homofile forhold som eksempel. Når de får barn kan de ikke dele arbeidsoppgavene etter kjønn, men må bruke andre parametre for å bestemme hvem som skal ha hovedansvaret hjemme eller om man kan finne måter å dele på.

-På samme måte som man forteller jenter at de kan bli ledere, må man fortelle gutter at det er greit for dem å ha omsorgen hjemme. "We liberated women, but men are still stuck in their straight jackets."

Hun snakket om at man trenger betalt permisjon, billigere barnehage og mer fleksitid for å få balanse i livet, men la mye av ansvaret på individet. Altså skal man som jobbsøker be arbeidsgiver om disse tingene og hvis mange nok spør, vil ting endre seg. Jeg tror nok at det må noen lovendringer til også, men så er jo jeg vant til hvordan sosialdemokratiet fungerer. Så selv om jeg ikke var enig i alle konklusjonene hennes, var det spennede å høre hennes syn på saken og også spørsmålene fra salen.



Til slutt ble jeg tipset om dette deprimerende leserinnlegget fra en Princetonmor som mener man må passe på å gifte seg mens man er ung. Det holder ikke bare å være smart og vellykket når man er kvinne.

Minimalistpåske

Også kjent som påske uten ferie.

Jeg er litt bitter etter å ha sett alle norske venner legge ut flotte bilder fra fjellpåske eller bypåske på Facebook, men må jo bare venne meg til at religiøse høytider ikke betyr fri fra jobb her borte.

Som et lite plaster på såret, planla jeg påskefeiring med min kollega Sara og familien hennes. Jeg lagde mat (og satt fram Jarlsberg og røkelaks for å fornorske det hele) og moren til Sara hadde laget North Carolina-påskemat som er skinkestek, potetsalat og deviled eggs. Før maten arrangerte vi amerikansk påskeeggjakt.

I USA legger påskeharen små påskeegg med godteri, klistremerker eller små leker rundt i hagen og så gjelder det å løpe rundt å få tak i så mange som mulig. Minstemann måtte hjelpes litt, men de store er erfarne påskeeggjegere og fant nesten alle. I dag fikk barna sitt norske påskeegg som ble gjemt inne i huset. Heldige barn som får være med på to tradisjoner.