Verdens kjedeligste samtale

Overhørt på toget i dag:

(A snakker VELDIG høyt)

A: Tror jeg skal ha røykalaks til middag i morgen.
B: Åh?

(stillhet i et par minutter)

A: Nei, jeg skal ikke ha røykalaks.
B: Men du sa jo akkurat at du skulle ha det?
A: Nei, jeg spiser det hvert tirsdag og er litt lei. Men jeg må lage noe jeg kan lage fort fordi jeg skal på kino etter trening.
B: Javel.

(ny stillhet)

A: Jeg tror jeg skal koke mandelpotetene i dag, og så kan jeg dele dem i fire i morgen og steke dem. Og så steker jeg en løvbiff.
B: Javel.
A: Ja, for jeg er ferdig med treningen kvart over seks og da er jeg hjemme halv syv. Så går jeg og dusjer og etterpå tørker jeg meg i stua. Da kan Ole dusje og så lager jeg mat. Jeg kan koke potetene i dag, for på mandager trener jeg sent.
B: (stille) åh...


Jeg tror dette er den minst spennende samtalen jeg noen gang har hørt på buss/tog/bane. Men allikevel husker jeg den nesten ordrett.

Benkeplater og skyvedører i hus

...men de er ikke montert ennå. I påvente av helgens monteringsmaraton har vi lagt den ene på plass for å nyte synet av skikkelig benkeplate. Vi kommer ikke til å savne den midlertidige gipsplaten.

Alt du vil vite om tøybleier, hvis du vil vite noe

Det hender folk er litt nysgjerrige på Almas tøybleier, og for noen måneder siden spurte en kamerat om jeg ikke kunne gi han en grunnleggende innføring. Jeg synes det jeg skrev da var så lurt at jeg poster det her også sånn at jeg husker hvor jeg har det neste gang noen spør:

Du trenger:

- Nok tøybleier til 3-dagers bruk. Vi har ca. 24 nå og det holder i
massevis. Nyfødte bæsjer litt mer, så man må se det an.
- Rispapir
- en GOD vaskemaskin. Viktig at den skyller ordentlig og gjerne har et
eget skyllprogram.
- noe å oppbevare skitne bleier i
- flytende vaskemiddel
- eddik og natron

It's a jungle out there og valgene er mange, men tøybleier kommer i
disse kategoriene:

- brettebleier. Det er det de fleste kjenner som gulpekluter. De er
store flak som brettes på en viss måte, og så trekker man enten en
ullbukse eller en bukse laget av stoffet PUL utenpå. Ullbuksen vil bli
litt fuktig av tiss, men den er lanolinisert og lekker ikke og er også
antibakterielle. Brettebleier anbefales ofte til nyfødte, da de er for
små til de andre typene. De er også utrolig billige! Vi begynte ikke
med tøybleier før Alma var 6 mnd, så jeg har aldri prøvd brettebleier.

- prefolds/fitted. ferdigbrettede/sydde bleier som man tar
ullbukse/PUL utenpå. Enklere enn brettebleier, men også dyrere.

- lommebleier. Ser ut som papirbleier og festes enten med borrelås
eller knapper(borrelås er best!). De stappes med innlegg laget av
bambus, bomull, microfiber etc. Kan lett tilpasses barnets tissemengde
og er enkle i bruk, men må stappes etter hver vask. Disse er ofte one
size, og kan kneppes ut etterhvert som barnet vokser. Så i teorien
skal de holde hele bleieperioden.

- AIO(all-in-one). Navnet sier vel sitt. Her er innleggene sydd fast,
så de er like enkle i bruk som papirbleier. Ulempen er at de er dyre
og ikke kan stappes med ekstra innlegg.(dvs, noen har en ekstra lomme
til å stappe).

Når babyen bare har morsmelksbæsj, er det vanlig å enten vaske bleiene
med bæsjen i, eller skylle i litt vann først. Når barnet begynner med
fast føde blir bæsjen så fast at den kan ristes i do, eller så bruker
man ripapir oppå bleia som man så kaster i do. Rispapir funker dårlig
med flytende morsmelksbæsj.

Bleiene vaskes gjerne med et skylleprogram først(kaldt vann, hindrer
bakterievekst) og så 60 grader. Bruk LITE flytende vaskemiddel. Det
setter lite såperester i bleiene. Såpe + urin = stink. Og bleier er
laget for å trekke til seg væske, derfor må man bruke lite såpe.
Tøymykner er fy og tetter igjen bleiene.

Vi "stripper" bleiene ca. annehver mnd får fjerne såperester og evt
ekstra bakterier. Da vasker man med forvask, og har 1 ss natron i
forvask og 1 ss eddik i skyllekammeret. vaskes på 90 grader.
*edit* Etter å ha innført gode skyllerutiner, gjør vi nesten aldri dette lenger.

Skitne bleier oppevares enten i plastdunk med lokk(gjerne med en
vaskbar pose inni, så slipper du å skylle dunken hver gang), eller i en
bleiepose som lukkes med glidlås.

Bleiene tåler tørketrommel, men det mest miljøvennlige er jo å
lufttørke. Flekker blir det jo, men de forsvinner gjerne hvis du kan
legge dem litt i solen om sommeren. Men flekkfritt blir det aldri :)

Vi har 1/3 AIO og 2/3 lommebleier. Har prøvd noen merker og er mest
fornøyd med BumGenius. De er dyre i Norge, men du har sikket venner i
USA som kan kjøpe for deg og sende som gave hit. Halv pris! Hvis du
vil prøve ulike typer, kan du kjøpe brukte bleier på tettinntil.no.
Der er det også et eget tøybleieforum.

Tøybleier er ikke spesielt komplisert og sparer deg for mange turer i
butikken på søndag på desperat jakt etter bleier :)

*edit* Det finnes også en nystartet nettside hvor folk kan legge inn informasjon om barnehager og om de er positive eller negative til tøybleier. Veldig bra initiativ!

No ice cream for you, sweetie

Et sikkert sommertegn i New York er lyden av isbilen. Til forskjell fra den norske isbilen som bare plinger, spiller den amerikanske isbilen sanger. Mange sanger. Veldig høyt. Og gjerne fra tidlig ettermiddag til midnatt.

Da vi bodde i NY fikk jeg stadig en litt creepy følelse hver gang lyden av isbilen kom nærmere og sakte forsvant igjen. Etter nok timer med isbilsanger begynte jeg av en eller annen grunn å assosiere lyden med skrekkfilmer; som om det var et varsel om noe fælt som skulle skje.

NY-foreldre er også skeptiske til isbilen, men ikke av helt samme årsak. De er skeptiske fordi isbilene bl.a. stopper rett ved lekeplasser og står og plinger i timesvis. Det fører til svært grinete unger og ødelagte hyggestunder for familiene. Dermed har det rett og slett blitt et lite foreldreopprør mot den svært plagsomme, men også svært New Yorkske lyden av isbil.

Fikse litt her og fikse litt der

Når de store tingene er gjort, gjenstår noen uker med småplukk. I dag festet vi resten av listene, minus vinduer og en dør som skal få nye lister. Håndtakene på kjøkkenet er på plass og resten av byggenmaterialene og verktøyene er nede i kjelleren.

Nå begynner vi å ane hvor himla stor plass vi har og at de stooore møblene fra Sofies gate egentlig er ganske små. Men Alma har i det minste fått sin egen innendørs fotballbane å løpe rundt på.



TV-kroken er også flyttet ned fra sitt midlertidige opphold i 2.etg. til sin rette plass i en ekte krok. Projektoren skal vise bilder på den store hvite veggen ved siden av sofaen, så drømmen er et par gode(og fine!) lenestoler som kan peke i den retningen.



Alma storkoser seg med hyttebygging blant alle tingene som fremdeles ikke er på plass.

Bare bittelitt igjen..

.. så har vi fiks ferdig kjøkken. Nå mangler et par dører(måtte endre side de åpnes fra), dør på oppvaskmaskinen(vanskeligere enn vi trodde), håndtak, benk og vask, fliser over benken og noen lister. Men vi har i det minste fylt opp skapene og har kunnet flytte ut av det midlertidige kjøkkenet i kjelleren.



Restene av byggematerialene er også på vei ut, så det begynner virkelig å bli levelig i 1. etg.

Å amme eller ikke amme?

Akkurat det spørsmålet er nok ikke så aktuelt for nybakte mødre, for her i landet skal det jo ammes uansett hvor fælt og vanskelig det kan være. Det er en stund siden amming var aktuelt her i huset, men minnene om problemene vi hadde de to første månedene og tankene om om pumping annenhver time i døgnet var verdt det for å slippe unna et par forkjølelser er der ennå.

I dagens Dagbladet kan man lese om mødre som ammer barna sine i mer enn to år. Vi som stadig er innom diverse mammafora(spesielt de som handler om bæring og tøybleier) er nok ikke så overrasket over at det er flere som velger å amme lenge. Jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg skulle ammet Alma nå, men hva andre velger og er komfortable med er virkelig opp til dem.

Det jeg virkelig reagerer på er den ensidige fokusen på at amming er så innmari bra for barna. Jeg mener ikke å si at amming ikke er bra, men er det virkelig så saliggjørende i land der infeksjonsnivået er lavt og levestandarden er høy?

Heldigvis er noen skeptiske og jeg vil gjerne dele en artikkel jeg skulle ønske jeg kunne ha lest midt i pumperegimet for nesten to år siden. Kanskje jeg den gangen hadde kommet fram til at litt morsmelkserstatning ikke er så farlig allikevel? Hanna Rosin i The Atlantic er en av dem som lurer.