Hjelp fra oven?

Jeg vet ikke om det er et godt eller dårlig tegn at advokatene våre ber statens senator om hjelp med min søknad om arbeidstillatelse, men jeg har nå fått mott første brev fra en amerikansk senator, og svart at de kan få hente ut all info om meg fra USCIS.

Og i teorien skal jeg begynne å jobbe på fredag. Hmmm.

Planene klare

-Mamma, når jeg blir voksen, skal jeg lage baby.

-Jaha?

-Og så skal jeg jobbe.

-Hva skal du jobbe med?

-Datamaskiner. Først skal jeg få en jentebaby, og så en guttebaby.
Det er alle planene mine. Jeg kan ikke ha mer planer enn det.

Juniferie

Junieferie i Norge er ikke akkurat noen sydentur. Det har regnet mye, og jeg er glad for at jeg husket å ta med jakken. De fleste sommerklærne ligger nesten urørt, men værmeldingen fra USA hinter om at vi kan få bruk for dem siden.

Men sommerklærne er bare nesten urørt, for vi fikk noen fine soldager både i Finland og Sverige. 3 av 4 har startet badesesongen, vi kan se litt skille, og vi har festet noe sommeridyll på filmrullen.



Vi har fire dager igjen av ferien, det er 8 dager til arbeidstillatelsen i teorien er i boks, så hverdagen kommer snikende. Og da skal jeg få samlet litt tanker om hvordan det er å være hjemme, men ikke hjemme.

Sommartider

Sommerferien er godt i gang, og vi har allerede rukket å være i Helsinki, treffe masse venner, feire bursdager, svinse i Midt-Norge, Musikkfest... I løpet av de neste to ukene venter tur til Sverige, mer bursdagsfeiring, mer vennetreff og mye annet moro.

Torget i Helsinki:



Jåledamene kjøpte smykker:



Båttur til Suomenlinna:





Når 3,5-åringer får bestemme kakepyntingen:

Tornadovarsel

Vi følte vi gikk en spennende kveld i møte da Weather Channel-appen kunne melde om tornadovarsel pga voldsomt tordenvær i store deler av New England. Noen dager tidligere sa jeg til Andreas at det ikke forekommer tornadoer så langt nord, men det kunne se ut som jeg tok feil.

Men da vi kikket ut av vinduet så vi blå himmel og lite vind, så vi bestemte oss for å ikke bekymre oss for mye. Og uværet kom aldri hit. Men i dag kunne vi lese om tornadoer som drepte 4 i Massachusetts, så selv om det er sjelden, så kan det altså blåse kraftig her oppe også.

Jeg måtte forresten lese litt om tornadoer på Wikipedia i går, spesielt fordi vi så et nyhetsinnslag om tornadojegere for litt siden. Tornadoofro skrøt så fælt av disse tornadojegerne som virkelig var noen helter. Jeg trodde de bare var våghalser som ville lage skrytevideoer til YouTube, men de er altså en del av programmet Skywarn, som samler inn informasjon om mulige tornadoer.

Memorial Day og vassing i Ompompanoosuc

Det var vært utrolig varmt her de siste dagene, og før det har vi prøvd å lindre minstemanns ørebetennelse. Det blir det ikke så mye spennende blogging av. Men jeg kan jo melde om at vi har kunnet nyte en langhelg, takket være amerikanernes feiring av Memorial Day. Våre bekjente bruker åpenbart den langhelgen til grilling, for vi var invitert på hele to grillfester denne helgen.

Vi så ikke så mange markeringer av Memorial Day, men i dag kjørte vi forbi noen veteraner som sto med skilt i veikanten der det sto "Honk if you support our troops". Vi tutet ikke.

Gårsdagens grillfest var en samling økonomer med spouses og barn som var invitert på burger- og pølsegrilling og vannpistolbonanza. Økonomer er tydeligvis ordentlige folk, for det var bare barna som moret seg med vannpistolene. Alma fikk seg noen nye venner, og vi fikk oss en fin spasertur på Maple trail til og fra festen. Den spaserturen holdt jammen i over 30 varmegrader.

I dag var vi nok en gang invitert på grilling, og denne gangen dro vi til Vermont. Huset lå ved Ompompanoosuc-elven, og jeg kan nå skryte av å ha vasset i en elv med rart navn. Det var fremdeles litt for kaldt til å bade, men begge barna syntes det var stas å plaske med beina.



Ompompanoosuc. Jeg måtte bare skrive det en gang til.
Ompompanoosuc.

Enter sandbox

Med vår nye kjempehage(i hvert fall stor i forhold til det vi er vant til, skulle det bare mangle at vi fyller den med moro for de små. Sandkasse ble bestilt via min venn Amazon, og dukket opp på torsdag. Andreas meldte seg frivillig til å skru.




Men er sandkasse er ikke sandkasse uten sand. Jeg prøvde først å bestille på nett, startet optimistisk med å bestille 50 kg. Men så innså jeg at jeg hadde rotet med feet og inches, og trengte mye mer. Mine nye beregninger viste nærmere et tonn sand. Et tonn? Næh, det nektet jeg å tro.

Jeg endte med på dra på Home Depot og plukket med meg 10-12 sekker, så så på vekten og fant at jeg skulle sjekke hva bilen tåler av vekt. Det begynte å demre for meg at min siste beregning var riktig, og at det dermed var alt for mye sand for bilen vår. En vennlig ansatt bekreftet dette, og sa jeg trengte 34 sekker, som til sammen veide 850 kg.

Heldigvis leier de ut svære pickuper (eller lastebiler som jeg kalte det i går). Sånn ser jeg ut når jeg kjører den største bilen jeg noen gang har kjørt.


Og sånn så bilen ut. Jeg brettet opp ermene og kastet egenhendig ned alle sekkene med sand ned fra lasteplanet. Naboen kom etterhvert ut og var sjokkert over at jeg gjorde det alene, men jeg kunne forsikre han om at det gikk bra.


Og her leker barna i det halvferdige resultatet.


Her er det helt ferdig med seter og greier. Suksess!