I går var heldigvis været bedre, og det var på tide å komme seg bort fra de ekstremt pedagogisk korrekte amerikanske barneprogrammene(og de svært psykedeliske a la "Yo Gabba Gabba"). Vi bestemte oss for en ny tur på biblioteket for å bli med på eventyr- og sangstund. Denne gangen var det ikke så mange kinesere, og en annen dame som sang og fortalte. Denne damen hadde nok forlest seg på pedagogikk og glemt litt hvordan ting er i virkeligheten. Hun var fryktelig opptatt av at alle måtte være stille og følge med, for 0-3-åringer trenger stillhet for å konsentrere seg. Når så du sist en 0-3-åring som satt helt stille i mer enn 30 sekunder? I tillegg sang hun bare hver sang 2 ganger, så når barna endelig var med på greiene, så hadde hun hoppet videre til neste sang. Alma syntes forståelig nok at det var mer spennende å bygge med duplo.
Etter sangstunden ble det lunsj med Andreas igjen. Denne gangen på den lokale bagelkafeen. Planen var å gå videre på tur, men fordi Alma nærmest sovnet med ansiktet i cream cheesen, så bestemte vi oss for å dra hjem igjen. Så mens hun snorket i sengen, fikk jeg jobbet litt og sett en episode med "Lost"(siste sesong, skjønner ikke hvordan de skal klare å nøste sammen alle de løse trådene).
I dag våknet vi friske og uthvilte til en ny dag. Dessverre var kjøleskapet nesten tomt, og jeg innså at det var på tide med nok en tur til bilistland. Denne gangen ringte jeg etter taxi og fikk han til å kjøre oss til nærmeste Stop & Shop. Jeg drømte meg bort langs metervis med artige og ukjente produkter, mens Alma storkoste seg i handlevognbilen sin. Mobilen min vil av en eller annen grunn ikke ringe her i landet, men vi fikk heldigvis kapret en taxi til hjemturen også. Da var det igjen på tide med lunsj, og denne gangen møtte vi Andreas på Judies European Bakery. Vi lurte litt på hva som var så europeisk ved den, men de hadde i hvert fall utrolig god hjemmelaget tomatsuppe. Denne gangen klarte Alma å holde seg våken, så vi tok oss en rundtur i parken.
Parken ligger rett ved der vi bor og omtrent midt i det som må være sentrum av New Haven. I dag var den full av snø og Alma kunne entusiastisk løpe rundt uten å være redd for biler og andre skumle ting.

Men hva er det der oppe?

Ekorn!

Vi rakk også litt shopping på Urban Baby, før vi etter x antall tryn i snøen fant ut at det var greit å gå inn igjen. I og med at Alma har sovet på dagtid denne uken, noe hun egentlig har sluttet med, spurte jeg om hun var trøtt. Neida, her skulle det ikke soves. Men etter kort tid med litt klatring i sofaen, ble det stille bak meg. Og her er hva Photo Booth på Macen klarte å fange opp:

Ikke trøtt, nei?
Nå ligger vi henslengt i sofaen og lader opp til togtur til Boston i morgen. Jeg har hørt mye pent om byen, og gleder meg til å endelig få se den.
Jeg følger spent med på turen deres, må innrømme en viss grad av misunnelse.
SvarSlettJeg sier som Alma hver kveld, ikke trøtt. Så våkner jeg her på sofaen noen timer senere;)