Import/export

I et ubetenksomt øyeblikk takket jeg ja da mamma tilbød seg å pakke ned noen molter Andreas kunne ha med seg i bagasjen fra Norge. Man skal vel strengt talt ikke ta med bær over grensen, men det sjekkes jo aldri. Bortsett fra denne gangen på Boston Logan. Ca. annenhver koffert ble åpnet opp, men ikke den som inneholdt bittelitt av Telemarks gull



Så enhver som får smake på dette moltesyltetøyet skal få høre hvordan mine foreldre i timesvis har slitt på moltemyrene for å plukke disse, og hvordan min ektemann risikerte alt for å få dem med seg hit. De finnes visst her også, men jeg kan ikke si å ha sett noe til salgs. Og ikke vet jeg hvor de er best å plukke.



Bortsett fra syltetøykoking, gikk gårsdagen med til å teste nye sko. De første skoene faktisk. De er litt uvante, men det er visst ganske morsomme å ha på.



Vi hadde også besøk av våre tyske venner som flytter tilbake til Tyskland i morgen. Trist for oss, og vi må prøve å finne noen nye expatvenner vi kan slarve med.

Jeg hadde håper på en sykkeltur i dag, men truende uværsskyer gjorde at vi bestemte oss for å dra et sted med bil i stedet. Vi dro til The Cornish Fair i... Cornish. Det var vel en god blanding av dyrsku og tivoli, og absolutt helt perfekt søndagsunderholdning for store og små.

Vi fikk hilse på kuer og sauer, spist søppelmat og is og selvsagt snurret litt i karusellene.





Nå sitter vi og hører vinden ule og tordenværet smelle, for to dager med hett og lummert vær må jo bety "Severe weather"-varsel på Weather.com. På vei hjem i bilen i dag så vi det lynte og smalt samtidig, så det var både nærme og heftig. Nå er det lenger unna, men på ekte New England-vis regner det i bøtter og spann. Og himmelen lyses stadig opp av store lyn. Men jeg tør håpe på bittelitt lavere luftfuktighet i morgen når vi få etterlengtet besøk fra Norge.